dc.contributor.advisor | Gunnvald, Kvarstein | |
dc.contributor.author | Mørch, Martin Charles | |
dc.date.accessioned | 2021-06-03T05:49:14Z | |
dc.date.available | 2021-06-03T05:49:14Z | |
dc.date.issued | 2019-06-02 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn: I denne oppgaven ønsket forfatteren å undersøke det forskningsmessige grunnlaget for langvarig bruk av opioider ved KIKS, både når det gjelder smertelindrende effekt og risiko for overdoser, og om det finnes et dose-respons mønster vedrørende overdoserisiko. I USA bruker cirka 4% av populasjonen opioider fast. I Norge er prevalensen langt lavere, men man har de siste årene sett en økning i bruk av sterke opioider, spesielt oksykodon.
Metode: Det ble foretatt søk i databasene Pubmed og Embase etter engelskspråklige primærstudier. For å besvare spørsmålet om effekt fant man ved endelig gjennomgang to studier som passet inklusjon- og eksklusjonskriterier; en randomisert, kontrollert studie (RCT) og en kohortstudie. For risikospørsmålet fant man også to studier, en kohort- og en case-control-studie.
Resultater: Effekt: I RCTen til Krebs og medarbeidere fant de at de to gruppene opioide og ikke-opioide legemidler etter 12 måneder ikke hadde noen signifikante forskjeller vedrørende reduksjon i primærutfallet smerterelatert funksjon (p:0,58). I kohortstudien til Veiga og medarbeidere hadde ikke-opioidgruppen etter 24 måneder større reduksjon i smerteintensitet enn opioidgruppen (p:0,004). For de andre primærutfallene var det ingen signifikante forskjeller etter 24 måneder. Risiko: I case-control-studien til Bohnert og medarbeidere hadde casene et signifikant høyere opioidbruk den dagen de døde sammenliknet med kontrollene; 98,1 vs. 47,7 OMEE (p<0,001), og i kohortstudien til Dunn og medarbeidere hadde gruppen som tok 50-99 OMEE en HR på 3,73 (KI: 1,47-9,50), og gruppen som tok 100 OMEE en HR på 8,87 (KI: 3,99-19,72) for alle opioidrelaterte overdoser sammenlignet med «kontrollgruppen» som tok 1-19 OMEE.
Diskusjon og konklusjon: Funnene tyder på at opioide legemidler ikke gir bedre effekt enn ikke-opioide legemidler eller multidisiplinær behandling. Når det gjelder risiko for overdoser, fant studiene en klar sammenheng mellom bruk av opioider og risiko for både mindre alvorlige og fatale overdoser. De fant et moderat dose-respons mønster vedrørende daglig dose opioid og risiko for opioidrelaterte overdoser. Det svært begrensede datagrunnlag reduserer imidlertid generaliserbarheten og sikkerheten i konklusjonen. Det er likevel grunn til å anbefale restriktiv bruk av opioider hos denne pasientgruppen, og foreta en grundig vurdering før slik behandling initieres eller økes. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/21330 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801 | en_US |
dc.title | En litteraturstudie om opioider sin langtidseffekt ved kroniske ikke-kreftrelaterte smertetilstander bedømt ut fra pasientrelaterte utfall, og deres risiko for overdoser | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |