Den norske innskuddsgarantiordningen og EØS-avtalens regler om statsstøtte - En rettsdogmatisk analyse av om dekningsgraden i finansforetaksloven § 19-4 første ledd er i strid med EØS-avtalens artikkel 61

Abstract

Temaet for denne avhandlingen er hvorvidt den norske garantien om dekning av bankinnskudd er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser etter EØS-avtalen. Mer presist er problemstillingen om det er anledning for Norge å operere med en høyere dekningsgrad enn det innskuddsgarantidirektivet (DGSD) opererer med, uten å komme i konflikt med statsstøttereglene. Direktivet oppstiller en fullharmonisert dekningsgrad på 100 000 euro. Dekningsgraden, eller dekningsnivået, viser til hvor stor del av innskyteres bankinnskudd som garanteres av ordningen i tilfelle en bank svikter. En garantiordning som lojalt implementerer EU-rett vil ikke utgjøre ulovlig statsstøtte. Det springende punkt i framstillingen er at norsk lov ikke implementerer den harmoniserte dekningsgraden som direktivet oppstiller. I norsk rett er dekningsgraden satt til to millioner kroner (ca 200 000 euro), jf. finansforetaksloven § 19-4 første ledd. Norske innskytere av bankinnskudd er dermed garantert dobbelt så høy dekning sammenliknet med sine naboer i EU og EØS.