dc.contributor.advisor | Øksendal, Nina | |
dc.contributor.advisor | Odeh, Francis | |
dc.contributor.author | Skrøvset, Silje Bøe | |
dc.date.accessioned | 2021-08-19T05:38:31Z | |
dc.date.available | 2021-08-19T05:38:31Z | |
dc.date.issued | 2019-08-19 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Multippel sklerose er en kronisk demyeliniserende sykdom som man i dag ikke har en kurativ behandling for. Med moderne MS-behandling endres behandlingsmålene for pasienter. «No evidence of disease activity» - NEDA – betyr at pasienter ikke har tegn til sykdom ved funksjonsforverring, attakker eller nye lesjoner på MR over en viss tidsperiode. NEDA er foreslått som mål for behandling av pasienter med attakkpreget MS.
Formål: Vi ønsker å studere NEDA-andelen for en populasjon MS-pasienter, og se på årsaker til tap av NEDA. Populasjonen i studien er de MS-pasientene som var til kontroll ved Nordlandssykehuset i 2018, og der det foreligger data til å vurdere NEDA. Avslutningsvis vil vi også drøfte fordeler og begrensninger ved bruk av NEDA i oppfølgning og behandling av MS. Material og metode: Data ble hentet fra Norsk MS-register og -biobank for alle MS-pasienter med kontroll ved Nordlandssykehuset i 2018. I forkant ble alle journaler for disse pasientene gjennomgått og relevante opplysninger kontrollert i registeret. Resultat: Det ble inkludert 170 pasienter der NEDA-status var tilgjengelig for en periode de siste 3 årene. Av de 170 pasientene, hadde 107 (63%) NEDA mellom nest siste og siste kontroll. Av de 63 pasientene uten NEDA hadde 39 (62%) pasienter sykdomsaktivitet på MR, 28 (44%) hadde funksjonsforverring målt ved EDSS og 25 (40%) pasienter hadde attakker siden forrige kontroll. Konklusjon: NEDA-status var tilgjengelig hos ca. halvparten av pasientene ved nevrologisk poliklinikk i 2018, og 63% av vår kohort hadde NEDA siden forrige kontroll. Nye lesjoner på MR var vanligste årsak til tap av NEDA. Det er flere utfordringer knyttet til klinisk bruk av NEDA, og det er utfordrende å sammenligne med andre populasjoner. Likevel kan det ut fra studien se ut til å være potensiale for å bruke NEDA i poliklinisk oppfølgning av MS-pasienter. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/22125 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nevrologi: 752 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Neurology: 752 | en_US |
dc.title | “No Evidence of Disease Activity” (NEDA) hos pasienter med multippel sklerose ved Nordlandssykehuset | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |