Om «svært begrenset» samvær
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/22159Dato
2021-04-29Type
MastergradsoppgaveMaster thesis
Forfatter
Thorkildsen, Pia Sofie SolliSammendrag
Avhandlingen er en rettsdogmatisk undersøkelse av gjeldene rett og søker å definere hva et «svært begrenset» samvær er. Begrepet ble lovfestet ved lovendringen i 2006 i lov 17.07.1992 nr. 100 om barneverntjenester, § 4-19 fjerde ledd bokstav b, men er ikke videre definert av lovgiver, verken i lovtekst eller forarbeider. Et spørsmål som da oppstår, er om begrepet er blitt definert av andre aktører enn lovgiver. Oppgaven ser også på konsekvensene av at det fastsettes et svært begrenset samvær, og hva som tilsynelatende ligger til grunn når domstolene fastsetter et svært begrenset samvær.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har de siste årene felt Norge i åtte av ti barnevernssaker. De avgjørelsene som er sentrale for spørsmålet om svært begrenset samvær er tatt inn, og forholdet mellom Høyesteretts og den europeiske menneskerettsdomstolens syn på svært begrenset samvær vil blitt satt i fokus.
Avhandlingen er i stor grad basert på avgjørelsene fra Høyesterett og den europeiske menneskerettsdomstolen, og er à jour per 27. april 2021. Det nyeste lovforslaget fra barne- og familiedepartementet, Prop. 133L (2020-2021) Lov om barnevern og lov om endringer i barnevernloven, fra 9. april 2021 er også omtalt i masteravhandlingen.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2021 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: