dc.contributor.advisor | Jon Petter, Rui | |
dc.contributor.author | Juliussen, Bjørn Aslak | |
dc.date.accessioned | 2021-08-20T05:48:05Z | |
dc.date.available | 2021-08-20T05:48:05Z | |
dc.date.issued | 2021-05-03 | en |
dc.description.abstract | <p>Avhandlingen er en analyse av reglene om tilrettelagt innhenting i etterretningstjenesteloven kapittel 7. Innhentingsmetoden innebærer lagring av metadata fra grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon i bulk (lagring av store mengder data fra internettbruk og teledata som er irrelevant for etterretningsformål).
<p>Masteravhandlingen foretar først en rettsdogmatisk analyse av bestemmelsene om tilrettelagt innhenting, før det foretas en undersøkelse av hvorvidt de norske datalagringsreglene er utformet i samsvar med overordnende rettighetsnormer etter EMK- og EØS-retten. Oppgaven avsluttes med et kapittel der hovedtrekkene i en regulering av bulklagring av hensyn til nasjonal sikkerhet som er i tråd med EØS-retten trekkes opp.
<p>I oppgavens behandling av EMK-retten er to kammerdommer fra EMD sentrale, Centrum for rättvisa mot Sverige og Big Brothers Watch mot Storbritannia. Disse dommene er begge anket inn for storkammer i EMD uten at storkammerdommene er avsagt. Avhandlingen forsøker derfor å abstrahere vurderingstemaene fra de to kammerdommene og behandle disse opp mot norsk rett.
<p>I EØS-delen av oppgaven er to dommer fra EU-domstolen avsagt i oktober 2020 vesentlige, Privacy International og La Quadrature du Net. Disse dommene ble avsagt etter at etterretningstjenesteloven ble vedtatt av Stortinget, men før loven var planlagt å tre i kraft. Dommene resulterte i at regjeringen vedtok utsatt ikrafttredelse av lovens kapittel 7 på ubestemt tid høsten 2020. Avhandlingen behandler særskilte metodespørsmål om hvorvidt dommene er bindende for EØS og Norge siden EU-domstolen behandler kommunikasjonsvernsdirektivet opp mot EUs Charter om grunnleggende rettigheter, som ikke er bindende i EØS.
<p>I avhandlingens siste kapittel blir den forutgående analysen av EU-retten behandlet sammen med anbefalingene fra en arbeidsgruppe i EU for å forsøke å oppstille en regulering av målrettet og generell bulklagring som etterretningsmetode som er i tråd med grunnleggende rettigheter om person- og kommunikasjonsvern i EU. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/22163 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | JUR-3901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Rettsvitenskap: 340::Folkerett: 344 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Law: 340::International law: 344 | en_US |
dc.title | Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon og forholdet til utvalgte overordnede rettighetsnormer | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | nor |
dc.type | Master thesis | eng |