Transport av psykiatriske pasienter med luftambulanse i Finnmark

Abstract

Bakgrunn: Pga mangelfull psykiatrisk ø-hjelpstilbud i Finnmark, bl.a. manglende mulighet til primær initiering av tvangsbehandling, blir pasienter henvist til UNN Tromsø. Et betydelig antall transporteres med luftambulanse. En slik overflytning krever ofte store ressurser i form av ambulansefly med personell samt, i mange situasjoner, politifølge. Høsten 2007 ble det utarbeidet en ny samarbeidsrutine som skulle definere ansvarsfordelingen ved transport av psykiatriske pasienter i ambulansefly. Denne åpnet for at henvisende lege kunne vurdere behovet for politifølge, noe som tidligere var obligatorisk på hver transport. Vi ønsket å se om den nye rutinen har påvirket bruken av politi. Vi ønsket også å se på ansvarsfordelingen mellom de involverte gruppene.

Materiale og metode: Det ble sendt ut spørreundersøkelse til AMK personell, henvisende leger i Finnmark, flysykepleiere, flykoordinatorer ved FKS og leger ved Psyk. klinikk UNN Tromsø. Det er innhentet statistikk for å se på antall oppdrag med psykiatrisk problemstilling de siste årene og bruk av politifølge.

Viktigste funn: Henvisende lege føler seg kompetent og konfident i forbindelse med vurdering av hastegrad og prioritering av psykiatriske problemstillinger, samt vurdering av behov for politifølge. Mottakende lege ved UNN Tromsø er ikke involvert i samarbeidsprosessen. Flysykepleier vil involveres mer, og føler at AMK Tromsø og FKS har for mye innflytelse i overflyttingsprosessen. 2/3 av de involverte i undersøkelsen føler at psykiatriske pasienter blir prioritert lavere enn somatiske. 1 av 3 sykepleiere ved AMK Tromsø føler seg tillagt for stort ansvar i forbindelse med vurdering av hastegrad og prioritering mellom psykiatriske og somatiske problemstillinger. Samarbeidsrutinen bør gjøres bedre kjent, særlig for henvisende leger.