Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorYtterstad, Børge
dc.contributor.authorHagerupsen, Kristin Vik
dc.date.accessioned2009-11-18T08:18:30Z
dc.date.available2009-11-18T08:18:30Z
dc.date.issued2009-09-15
dc.description.abstractOppgavens formål er å kartlegge forekomsten av vold mot kvinner i hjemmet i Harstad kommune. For å belyse temaet har jeg sammenlignet data mellom kvinner og menn, relatert data til ulike aldersgrupper, ulike ukedager, hvor på kroppen offeret blir skadet, eventuell ruspåvirkning, alvorlighet av skade og antall innleggelser i sykehus og i tillegg sett på hvem voldsutøveren er. Jeg er spesielt interessert i å se på forekomst av mishandling, dersom det er mulig. Hovedinformasjonskilde er skaderegisteret ved UNN avdeling Harstad, perioden 1994 – 2006. I tillegg har jeg benyttet artikler fra Tidsskrift for Den norske legeforening og MEDLINE, artikler og tabeller fra Statistisk Sentralbyrå, SSB, samt krisesentrenes rapport fra 2008. Viktigste funn i studien er at kvinner utsettes for en svært høy andel voldsskader i hjemmet, sammenlignet med menn, som hovedsaklig utsettes for vold utenfor hjemmet. Menn får de fleste voldsskadene i alderen 10-29 år, mens kvinner er mest utsatt i alderen 20-59 år. Det er i følge andre studier en klar relasjon mellom rus og vold, uten at dette trer klart frem i min studie. Hovedlokalisasjonen på kroppen for skade er hode og ekstremiteter for begge kjønn. Fredag til søndag har høyest hyppighet av voldsskader, også dette likt mellom kjønnene. Kvinner kjenner i stor grad personen som utøver vold, mens menn i større grad blir offer for vold fra ukjente. Denne observerte kjønnsforskjellen er i ferd med å bli mindre. De skadene som er registrert av skaderegisteret i Harstad fordeler seg over de to laveste av seks mulige trinn på ”alvorlighetsskalaen”. Svært få voldsskader fører til innleggelse. Hovedkonklusjonen er at kvinner sammenlignet med menn opplever signifikant mer av sine voldsskader i hjemmet i forhold til utenfor hjemmet. Kvinner kjenner i større grad den som utøver vold mot dem. Helgedager og ruspåvirkning er viktige risikofaktorer, alder er av mer begrenset betydning.en
dc.format.extent395799 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/2239
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_1991
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2009 The Author(s)
dc.subject.courseID5.-årsoppgavenor
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Medical/dental ethics, behavioural sciences, history: 805en
dc.subjectVoldsskaderen
dc.titleVold mot kvinner i hjemmeten
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel