dc.description.abstract | Adenosin, nicorandil og isofluran har hver for seg vist å ha kardioprotektive egenskaper. I denne studien ønsker vi å finne ut om adenosin, nicorandil og isofluran gitt sammen gir en additiv effekt. Vi skal på bakgrunn av dette kombinere de ulike medikamentene for å finne ut om de potenserer hverandre og sammen gir en større beskyttelse av rottehjertet enn hva de ville gjort hver for seg.
Metode: Eksperimentene ble gjennomført etter Langendorff-metoden og var i regi av avdeling for medisinsk fysiologi og kirurgisk avdeling på UiT. Forsøkene fordelte seg over en periode på ett år; sommer 2007, høst 2007 og sommer 2008. Det ble brukt totalt 94 rotter. Hoveddelen av forsøkene ble utført på Wistar-rotter med gjennomsnittlig vekt på 279 gram (SD ± 31,5g). Anestesi ble administrert intraperitonealt i form av pentobarbital 50mg/kg og tromboseprofylakse med heparin 1000 IE/kg. Rottene ble randomisert til tre ulike protokoller. Hver protokoll bestod av en stabiliseringsfase etterfulgt av global ischemi og reperfusjon. Varigheten av periodene var avhengig av protokoll. Farmakologisk postkondisjonering med nicorandil og adenosin (pilotstudie): Kontroller (n=8 hannrotter, n=6 hunnrotter), adenosin og nicorandil (n=7 hannrotter, n=7 hunnrotter). Farmakologisk prekondisjonering med nicorandil og adenosin: Kontroller (n=12), nicorandil og adenosin (n=9), nicorandil (n=8), adenosin (n=8), og en gruppe postkondisjonering nicorandil og adenosin (n=4). Farmakologisk prekondisjonering med isofluran, nicorandil og adenosin: Kontroller (n=6), nicorandil, isofluran og adenosin (n=6), nicorandil (n=6) og isofluran (n=7).
Nicorandil og adenosin ble administrert i Krebs og Henseleit- buffer i konsentrasjoner på henholdsvis 0,1mmol/l og 1,2 mmol/l . Isoflurandosering: 4% med en air-flow på 700ml/min som innledningsdose. Vedlikeholdsdosen var på 2,5% med en air-flow på rundt 450ml/min og ble tilført i 30 minutter.
Konklusjon: Infarktstørrelse: Studien farmakologisk prekondisjonering med nicorandil og adenosin: Nicorandil og adenosin 7,4% infarkt mot kontroller 24,1% ( p-verdi= 1,0*10-5, korrigert= 4,0*10-5). Adenosin 10,5% infarkt (p-verdi= 0,001, korrigert= 0,004) og nicorandil 14,3% ( p-verdi= 0,002, korrigert= 0,008).
Studien farmakologisk prekondisjonering med isofluran, nicorandil og adenosin: Isofluran, nicorandil og adenosin hadde 8,8% infarkt (p-verdi 0,005) mot kontroller 31,2%. Nicorandil 19,2% infarkt (p-verdi= 0,06). Isofluran 21,2% infarkt (p-verdi=0,10). Vi har vist at det i rottehjerter er en additiv effekt av å tilsette nicorandil og adenosin til isofluran ved bruk av infarktstørrelse som endepunkt. | |