Den diagnostiske verdi av CT-Perfusjon ved akutt hjerneslagsdiagnostikk i Nordlandssykehuset

Abstract

Bakgrunn: Rask diagnostisering og behandling ved hjerneslag er viktig både for økt overlevelse og funksjonsnivå etter slaget. Ved norske sykehus brukes initialt NIHSS-score som klinisk redskap, samt NCCT for utelukkelse av blødning før eventuell reperfusjonsbehandling. Supplerende bildediagnostikk (CTA og CTP) har fått økende betydning i diagnostikken, særlig ved beslutning om endovaskulær behandling. Formål: Å vurdere om CTP påviser akutt hjerneinfarkt oftere enn NCCT ved akutt diagnostikk av hjerneinfarkt, og undersøke om CTP gir beslutningsstøtte og påvirker valg av behandling. Metode: 72 pasienter ble lagt inn med spørsmål om cerebral hendelse over en tidsperiode på 1 år og fikk utført NCCT og CTP i akuttfasen, samt MR innen 7 dager. Ved å bruke MR som gullstandard kunne vi regne ut testegenskapene til disse modalitetene. Pasientjournaler og radiologiske beskrivelser ble brukt for å utforske om CTP var blitt brukt i videre behandlingsavgjørelser. Resultater: CTP og NCCT hadde en sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis 70%/97% (p<0,05) og 34%/100% (p<0,05). Begge modalitetenes pre-test sannsynlighet minket med lavere NIHSS-score (<14). Funn på CTP var nevnt særlig i forbindelse med trombektomibehandling og der NCCT ikke viste infarkt, men klinikken ga mistanke om hjerneslag. Konklusjon: CTP har større sensitivitet enn NCCT ved tidlig diagnostisering av hjerneinfarkt, men sensitiviteten synker med lavere NIHSS-score. CTP er særlig nyttig for å gi beslutningsstøtte hos trombektomikandidater i utvidet tidsvindu eller dersom klinikken gir mistanke om slag, men NCCT er negativ og MR ikke er tilgjengelig. Det er nødvendig med en standardisert metode for radiologiske beskrivelser av CTP-funn for å kunne bruke bildebeskrivelsene i et klinisk beslutningsgrunnlag.