dc.contributor.advisor | Tiller, Heidi | |
dc.contributor.advisor | Frostad Sivertsen, Heidi | |
dc.contributor.author | Kaald, Torhild | |
dc.date.accessioned | 2021-10-29T12:00:09Z | |
dc.date.available | 2021-10-29T12:00:09Z | |
dc.date.issued | 2021-08-22 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Anal sfinkterskade er den vanligste årsaken til fekal inkontinens hos kvinner. I Helse Nord har Kvinneklinikkene, både ved NLSH og UNN, gjennomført forbedringsprosjekter for reduksjon av sfinkterskade. Operative vaginale forløsninger er en kjent risikofaktor for slike fødselsrifter, og det er viktig å ha detaljert kunnskap om denne type fødselsskade. Hensikten med oppgaven var derfor primært å kartlegge grad III og IV perinealruptur etter operative vaginale forløsninger ved KK NLSH og KK UNN. Sekundært ønsket vi å se nærmere på endringer i forekomst etter intervensjonsprosjekt, om nasjonale anbefalinger ble fulgt og kartlegge symptomer på analinkontinens.
Metode: Alle kvinner som ble forløst med operativ vaginal forløsning ved KK NLSH og UNN som ble diagnostisert med grad III eller IV perinealruptur i perioden 2010-2019 ble inkludert. Pasientgruppen ble identifisert ved å søke på diagnose- og prosedyrekoder. Data ble hentet ut fra journalene til pasientene, uten bruk av personlige historier eller gjenkjennelige karakteristika.
Resultater: Vi identifiserte totalt 87 kvinner, der 59 (67,8%) var førstegangsfødende. Dette gir en forekomst av sfinkterruptur ved operative vaginale forløsninger på 4,6% som er rett under landsgjennomsnittet. Kvinnene var i hovedsak etnisk norske (67 pasienter, 77%), med gjennomsnittsalder på 29,8 år. St.Marks skår ble utført hos 29 pasienter, der gjennomsnittlig skår var 3.76 (range 0-22). Grad 3c/4 perinealruptur var signifikant assosiert med anlagt episiotomi både for hele studiepopulasjonen (p= 0,016) og hos førstegangsfødende (p=0,004). Hos førstegangsfødende fikk 27 (45,8%) utført episiotomi.
Konklusjon: NLSH Bodø og UNN Tromsø hadde samlet en insidens av sfinkterskade ved operative vaginale forløsninger rett under landsgjennomsnittet. Bruk av episiotomi hos førstegangsfødende og bruk av St.Marks skår ble identifisert som punkter der de nasjonale anbefalingene ikke ble fulgt i tilfredsstillende grad. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/22879 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Gynekologi og obstetrikk: 756 | en_US |
dc.title | Forekomst og karakteristikk av sfinkterskade etter operative vaginale forløsninger ved NLSH Bodø og UNN Tromsø i perioden 2010-2019 | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |