Undervisningsplanlegging fra et delemnelederperspektiv: En kvalitativ intervjustudie fra Universitetet i Tromsø

Abstract

Bakgrunn: Mens det har blitt lagt ned betydelig innsats i å forbedre studieplanen til medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø (UiT), har veien fra studieplan til en konkret undervisning fått langt mindre oppmerksomhet. Formålet med denne studien var opprinnelig å undersøke delemneledernes perspektiver på undervisningsplanleggingen, men etter hvert som ny innsikt ble vunnet ble formålet rettet mot hvilke syn delemnelederne har på egen rolle, og hvilke problemer de møter på i undervisningsplanleggingen. Materiale og metode: Det ble utført en kvalitativ studie som inkluderte fem semistrukturerte intervjuer med delemneledere fra medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø. Intervjuene tok utgangspunkt i en intervjuguide som var basert på den didaktiske relasjonsmodellen. Intervjuene ble transkribert fortløpende. Tematisk analyse ble brukt som analysemetode. Resultat: Analysen førte til tre overordnede temaer. Det første temaet handlet om hvilken oppfatning informantene hadde om hva delemnelederjobben gikk ut på. Det kom fram at informantene hadde en felles oppfatning av at delemnelederjobben handler om å få delemnet de ledet til å fungere på best mulig måte. Hva de enkelte delemnelederne legger i jobben virker derfor å avhenge av hvor godt vedkommende mener at delemnet fungerer. Det neste temaet handlet om hvordan delemnelederne opplevde at studieplanen var å forholde seg til som verktøy i undervisningsplanleggingen. Alle informantene opplevde studieplanen som vanskelig å forholde seg til, hovedsakelig på grunn av at ambisjonene i studieplanen ikke samsvarte med ressursene tilgjengelig. Det siste temaet handlet om hvordan informantene opplevde den overordnede styringen av studiet. Her kom det fram at alle informantene savnet en mer tydelig ledelse av medisinstudiet, både nasjonalt og lokalt.

Konklusjon: Informantene anså delemnelederne som den aktøren med hovedansvaret for at delemnelene skulle fungere best mulig, gitt rammene de hadde å operere innenfor. Universitetet kan ha mye å tjene på å forske videre på de ansattes oppfatninger av egen rolle, da forskning har vist at rolletvetydighet og/eller rollekonflikt er negativt assosiert med utbrenthet, tilfredshet med jobben og jobbengasjement. Informantene møtte på mange forskjellige problemer i undervisningsplanleggingen, men flere av dem så ut til hovedsakelig å komme av to ting: at studieplanen opplevdes som vanskelig å følge og mangel på overordnet ledelse.