Ferdsel og opphold i natur - Deltakelse i turaktiviteter, anleggsbruk, medlemskap og overnatting

Abstract

Fysisk aktivitet i befolkningen skjer i form av bestemte aktiviteter og treningsformer: idretter, mosjonsaktiviteter og friluftsliv. I befolkningen har det vært en markant økning i trenings- og mosjonsaktiviteter de siste 20-årene. Undersøkelser tyder på at den samlede fysiske aktiviteten i befolkningen er under endring. Det er flere som trener og mosjonerer på fritiden, mens hverdagsaktiviteten er under press. Den økte deltakelsen i fysisk aktivitet kan forklares med at flere folk trener og mosjonerer utenfor den organiserte idretten. I de store folkeaktivitetene, som involverer mer enn 20 prosent av befolkningen, finner vi også en økning i turaktiviteter. Siden tusenårsskiftet er det blitt flere som går fotturer i skog og mark, skiturer i skog og fjell og fotturer på fjell og vidde (Breivik 2013, Rafoss og Breivik, 2017)<p> <p>...<p> <p>I denne rapporten skal vi se nærmere på utviklingen av deltakelse i friluftslivsaktiviteter, bruk av turstier og DNT-hytter til ferdsel og opphold i naturen. I det politiske ordskiftet er det et stort fokus på fysisk aktivitet, mens de fysiske anleggene som er nødvendige for å styrke utøvelsen av fysisk aktivitet har fått forholdsvis mindre oppmerksomhet. Gode fysiske rammer og anlegg for friluftsliv er en vesentlig brikke for å understøtte at visjonen om idrett og fysisk aktivitet for alle kan innfris. Den fysiske tilrettelegging i naturen er oftest knyttet til opparbeiding og merking av stier, preparering av tur- og skiløyper, opparbeiding av bålplasser, gapahuker, bade- og fiskeplasser og bygging av turisthytter. Med anlegg for friluftsliv tenker vi i denne sammenhengen på merkede stier og ulike former for overnattingshytter: stier som utgjør infrastruktur mellom betjente, selvbetjente og ubetjente hytter.