Sosial kontroll begrenser minoritetsungdommers identitetsutvikling i majoritetsfosterhjem

Abstract

I denne artikkelen diskuteres identitetsutvikling hos minoritetsungdom som bor i majoritetsfosterhjem, et lite utforsket tema i nordisk fosterhjemsforskning. Mer spesifikt undersøkes: Hvilke utfordringer erfarer minoritetsungdom med muslimsk bakgrunn når de utvikler sin identitet i ikke-muslimske majoritetsfosterhjem? Hvordan håndterer de utfordringene? Artikkelen bygger på kvalitative intervju med ni ungdommer med muslimsk minoritetsbakgrunn som bor i ikke-muslimske majoritetsfosterhjem. Materialet er analysert ved hjelp av en fenomenologisk hermeneutisk meningsfortetning. Analysen viser at ungdommene i fosterhjemskonteksten utsettes for sosial kontroll av fosterforeldre, biologisk familie, muslimske venner og medlemmer av muslimsk gruppe. Kontrollen fører til at ungdommenes handlingsrom begrenses når de skal utvikle sin identitet. Ungdommene responderer på kontrollen ved å utarbeide tre strategier for å endre eget handlingsrom: De utøver informasjonskontroll, hvor de begrenser hvilken informasjon de gir til hvem, tilbaketrekning fra aktører som utsetter dem for sosial kontroll, og søker støtte hos aktører som ikke utøver sosial kontroll. Slik får ungdommene et tykkere aktørskap når de utvikler sin identitet.

In this article, I discuss identity development among Norwegian minority youth living in majority foster homes, a little researched topic in Nordic foster home research. The main questions to be addressed are: Which challenges do minority youth with Muslim background experience as they develop their identity in non-Muslim majority foster homes? How do they handle these challenges? The article is based on qualitative interviews with nine young people with a Muslim minority background who live in non-Muslim majority foster homes. The material is analysed using a phenomenological hermeneutic method. My analysis suggests that the youth are exposed to social control by foster parents, biological families, Muslim friends, and members of religious groups. The control means that the young people’s room for manoeuvre when developing their identity is limited. The young people respond to the control by developing three strategies that may alter their room for manoeuvring: Information control, where they limit what information they provide to whom, withdrawal from people who subject them to social control, and seeking support from actors who do not exercise social control. In this way, the youth get a thicker agency when they develop their identity.