Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDanielsen, Inger J.
dc.contributor.authorSæterbø, Christina L.
dc.date.accessioned2022-05-05T05:44:31Z
dc.date.available2022-05-05T05:44:31Z
dc.date.issued2020-05-04en
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Det er ca. 3500 barn i Norge som har behov for lindrende behandling, og i dette forløpet møter barnesykepleieren på mange utfordrende oppgaver. Kommunikasjon er en viktig del av arbeidet med barn som skal dø og det samme er foreldresamarbeid. Mange barnesykepleiere opplever det som vanskelig og krevende å snakke med barn om døden. De er redde for å si noe feil og er usikker på hvordan de skal gå frem. Barn har krav på informasjon om egen helse og rettighetene deres er lovfestet. Dermed ønsket jeg å undersøke hvilke erfaringer barnesykepleiere har med å snakke med barn om døden, hva de mener er viktig i en slik samtale og hva som eventuelt er grunnen til at de ikke snakker med barn om døden. Problemstilling: Hvilke erfaringer har barnesykepleiere med å samtale om døden med barn som skal dø av kreft? Metode: Studien har et kvalitativ design basert på Gadamers hermeneutikk og den er inspirert av Malterud. Det er gjennomført fire semistrukturerte individuelle intervjuer. I arbeidet med analysen har jeg benyttet Malteruds systematiske tekstkondensering, med noen tilpasninger. Resultater: Funnene er systematisert under tre hovedtema. 1) Hjelpe familien gjennom fasen. Her presenteres det hvor viktig det er med et godt samarbeid med foreldrene, og at dette samarbeidet må være preget av tillit og trygghet. For å hjelpe barnet og familien er et tverrfaglig samarbeid en styrke og en nødvendighet. 2) De vanskelige samtalene. Her fremkommer det at vi må tørre å ta de vanskelige samtalene og åpne opp for barnet slik at det skjønner at vi er tilgjengelige for det som er vanskelig. I samtalen må informasjon tilpasses ut ifra alder og utvikling. Det er essensielt å forsøke og hjelpe barnet og familien til å beholde håpet, og man må ha en plan for hva som skal sies i en slik samtale. 3) Å stå i det. Her presenteres det hvor viktig det er med god kollegial støtte og veiledning for å klare og håndtere de vanskelige samtalene. Nøkkelord: Barn, kreft, kommunikasjon om døden, samtale, sykepleiere, barnesykepleiere.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/25007
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSYP-3902
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Sykepleievitenskap: 808en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nursing science: 808en_US
dc.title"Kommunikasjon om døden med barn som skal dø"en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)