Hvordan erfarer helse- og sosialfagarbeidere i kommunale oppfølgingstjenester å praktisere brukermedvirkning til ungdommer med rusproblemer?

Abstract

Til tross for at samtlige deltakere uttrykte at det var ønskelig at ungdommene hadde et eierforhold til behandlingen og/eller oppfølgingen som ble gitt, var deres erfaring at brukermedvirkning ble hindret av personlige forhold ved brukeren, manglende tilrettelegging eller eksklusjon av bruker fra terapeutenes side, og systemiske forhold ved tjenestene. Deltakerne ble utfordret av at brukermedvirkning i praksis tillot at ungdommene tok potensielt livsfarlige valg, som kunne resultere i negative konsekvenser for brukeren og helse- og sosialfagarbeideren. Deltakernes erfaring var at ungdommene hadde behov for ytre påvirkning og fleksibilitet, med behov for en pågående og fleksibel hjelperrolle. 3 av 4 deltakere opplevde at åpningstid ved tjenestene ikke var tilpasset ungdommens livsstil, noe som kunne representere en barriere for fleksibiliteten. Veiledning og etisk refleksjon ble beskrevet som avgjørende for å kunne ivareta brukermedvirkning og møte ungdommene på en god måte. I studien fremkom det at kun 1 av 4 deltakere hadde fast veiledning med fokus på etisk refleksjon og faglig fremdrift. Tidspress og manglende struktur for etisk refleksjon førte til at deltakerne tok med seg jobben hjem.