Show simple item record

dc.contributor.advisorMorseth, Bente
dc.contributor.authorHoel, Einar Jøraholmen
dc.date.accessioned2022-05-19T06:43:28Z
dc.date.available2022-05-19T06:43:28Z
dc.date.issued2021-05-13
dc.description.abstractBakgrunn: Prevalensen av diabetes type 2 er økende globalt. Det er kjent at fysisk aktivitet og fysisk form (VO2maks) har en rekke positive helseeffekter, deriblant forhindre eller forsinke utviklingen av diabetes type 2. Det er imidlertid lite forskning på sammenhengen mellom objektivt målt fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og risiko for å utvikle diabetes type 2 blant friske voksne mennesker. Hensikt: Hensikten med dette prosjektet er å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og diabetes type 2 blant friske personer i Tromsøs befolkning i alderen 40-44 år. Metode: Totalt ble 313 voksne personer (155 menn og 158 kvinner) i alderen 40-44 år rekruttert til Aktivitetsstudien i etterkant av den sjette Tromsøundersøkelsen (2007- 08). Fysisk aktivitetsnivå ble målt med akselerometer (ActiGraph) gjennom én uke, mens selvrapportert fysisk aktivitetsnivå ble angitt ved hjelp av "Saltin Grimby Physical Activity Level Scale". Fysisk form (VO2maks) ble målt på tredemølle med kriteriene 1) platå: <2.0 (ml/kg/min) økning i VO2 etter ett minutt med økende belastning og 2) RER >1.05. Markør for diabetes type 2 (HbA1c) ble målt ved hjelp av blodprøver i Tromsø 6. ANOVA og lineær- og multippel lineær regresjonsanalyse ble brukt for å finne sammenhenger mellom HbA1c og henholdsvis moderat til høyt aktivitetsnivå (MVPA), steg per dag, selvrapportert fysisk aktivitetsnivå (SGPALS) og fysisk form (VO2maks). Analysene ble gjennomført i SPSS versjon 26 og med signifikansnivå p<0,05. Resultat: Det ble funnet en signifikant sammenheng mellom fysisk form og HbA1c etter justering for alder og kjønn, men kun hos mannlige deltakere med lav fysisk form som hadde signifikant høyere HbA1c enn menn med høy fysisk form (p=0,016). Den signifikante sammenhengen forsvant ved justering for ytterligere konfunderende variabler. Resultatene viste ingen signifikante sammenhenger mellom fysisk aktivitetsnivå og HbA1c. Konklusjon: Høy VO2maks reduserer risiko for å utvikle diabetes type 2 blant menn, men ikke kvinner, i alderen 40-44 år. Det er usikkert hvilken rolle fysisk aktivitet spiller i denne sammenhengen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/25203
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDIDR-3901
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Idrettsmedisinske fag: 850en_US
dc.subjectFysisk aktiviteten_US
dc.subjectDiabetes type 2en_US
dc.subjectMaksimalt oksygenopptaken_US
dc.titleFysisk aktivitet, maksimalt oksygenopptak og diabetes type 2. En tverrsnittstudie basert på Aktivitetsstudien – en del av Tromsøundersøkelsenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)