Show simple item record

dc.contributor.advisorLindekleiv, Haakon
dc.contributor.advisorLøchen, Maja-Lisa
dc.contributor.advisorEspnes, Hilde
dc.contributor.advisorTande, Pål
dc.contributor.authorSolvang, Eirik
dc.date.accessioned2022-05-31T05:38:30Z
dc.date.available2022-05-31T05:38:30Z
dc.date.issued2021-05-31en
dc.description.abstractBakgrunn Kateterablasjon er en veletablert behandlingsmetode for pasienter med symptomatisk atrieflimmer, og har vært utført ved Universitetssykehuset Nord-Norge siden 2009. Formålet med studien var å evaluere behandlingsresultatene etter kateterbasert ablasjonsbehandling av atrieflimmer ved UNN Tromsø fra 2013 til og med 2019. Materiale og metode Retrospektiv kohortstudie basert på 574 ablasjonsprosedyrer (radiofrekvens og kryo-ablasjon) for atrieflimmer fordelt på 452 unike pasienter i tidsrommet 2013 til 2019 ved UNN Tromsø. Pasientene ble fulgt opp med kontroll etter 3 og 6 måneder. Kontroll innebar anamnese, klinisk undersøkelse og langtids EKG-registrering. Residiv ble definert som atrieflimmer eller flutter >30sek eller innleggelse grunnet atrieflimmer eller elektrokonvertering/farmakologisk konvertering av atrieflimmer eller ny ablasjon eller angitt som mislykket av legen om kriterier ikke var spesifisert. Opplysninger fra prosedyre og kontroller ble innhentet i elektronisk pasientjournal via DIPS. Logistisk regresjonsanalyse basert på førstegangs prosedyre ble utført for å finne prediktorer for residiv. Resultater 97 kvinner og 355 menn ble inkludert i studien. Gjennomsnittlig alder var 60.2 år, gjennomsnittlig KMI var 28.6 kg/m2. 79% hadde paroksysmal atrieflimmer. De vanligste risikofaktorene var forstørret venstre atrium og hypertensjon. 56% av pasientene hadde sinusrytme ved kontroll 3 eller 6 måneder etter første prosedyre. I en justert analyse var kroppsmasseindeks (OR 1.07, 95% KI 1.02-1.12) og kjent koronarsykdom (OR 2.06, 95% KI 1.08-3.94) prediktorer for tilbakefall av atrieflimmer ved kontroll 3-6 måneder etter prosedyren. Konklusjon Hovedfunnet ved studien er at 56% av pasientene som var behandlet med ablasjon for atrieflimmer ved UNN hadde sinusrytme ved kontroll 3-6 måneder etter første prosedyre. Det forekom alvorlige komplikasjoner ved 3% av prosedyrene. Selv om resultatene kan være sammenlignbare med publiserte resultater fra andre enheter, er det store svakheter ved å vurdere behandlingsresultater gjennom retrospektive journalgjennomganger. Nasjonalt register for ablasjonsbehandling og elektrofysiolog (AblaNor) vil gjøre at man i fremtiden prospektivt kan evaluere resultatene etter ablasjonsbehandling i UNN.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/25315
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Cardiology: 771en_US
dc.titleAblasjonsbehandling av atrieflimmer ved UNN Tromsøen_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)