Ablasjonsbehandling av atrieflimmer ved UNN Tromsø

Abstract

Bakgrunn Kateterablasjon er en veletablert behandlingsmetode for pasienter med symptomatisk atrieflimmer, og har vært utført ved Universitetssykehuset Nord-Norge siden 2009. Formålet med studien var å evaluere behandlingsresultatene etter kateterbasert ablasjonsbehandling av atrieflimmer ved UNN Tromsø fra 2013 til og med 2019.

Materiale og metode Retrospektiv kohortstudie basert på 574 ablasjonsprosedyrer (radiofrekvens og kryo-ablasjon) for atrieflimmer fordelt på 452 unike pasienter i tidsrommet 2013 til 2019 ved UNN Tromsø. Pasientene ble fulgt opp med kontroll etter 3 og 6 måneder. Kontroll innebar anamnese, klinisk undersøkelse og langtids EKG-registrering. Residiv ble definert som atrieflimmer eller flutter >30sek eller innleggelse grunnet atrieflimmer eller elektrokonvertering/farmakologisk konvertering av atrieflimmer eller ny ablasjon eller angitt som mislykket av legen om kriterier ikke var spesifisert. Opplysninger fra prosedyre og kontroller ble innhentet i elektronisk pasientjournal via DIPS. Logistisk regresjonsanalyse basert på førstegangs prosedyre ble utført for å finne prediktorer for residiv.

Resultater 97 kvinner og 355 menn ble inkludert i studien. Gjennomsnittlig alder var 60.2 år, gjennomsnittlig KMI var 28.6 kg/m2. 79% hadde paroksysmal atrieflimmer. De vanligste risikofaktorene var forstørret venstre atrium og hypertensjon. 56% av pasientene hadde sinusrytme ved kontroll 3 eller 6 måneder etter første prosedyre. I en justert analyse var kroppsmasseindeks (OR 1.07, 95% KI 1.02-1.12) og kjent koronarsykdom (OR 2.06, 95% KI 1.08-3.94) prediktorer for tilbakefall av atrieflimmer ved kontroll 3-6 måneder etter prosedyren.

Konklusjon Hovedfunnet ved studien er at 56% av pasientene som var behandlet med ablasjon for atrieflimmer ved UNN hadde sinusrytme ved kontroll 3-6 måneder etter første prosedyre. Det forekom alvorlige komplikasjoner ved 3% av prosedyrene. Selv om resultatene kan være sammenlignbare med publiserte resultater fra andre enheter, er det store svakheter ved å vurdere behandlingsresultater gjennom retrospektive journalgjennomganger. Nasjonalt register for ablasjonsbehandling og elektrofysiolog (AblaNor) vil gjøre at man i fremtiden prospektivt kan evaluere resultatene etter ablasjonsbehandling i UNN.