dc.contributor.advisor | Lindekleiv, Haakon | |
dc.contributor.advisor | Løchen, Maja-Lisa | |
dc.contributor.advisor | Espnes, Hilde | |
dc.contributor.advisor | Tande, Pål | |
dc.contributor.author | Solvang, Eirik | |
dc.date.accessioned | 2022-05-31T05:38:30Z | |
dc.date.available | 2022-05-31T05:38:30Z | |
dc.date.issued | 2021-05-31 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn
Kateterablasjon er en veletablert behandlingsmetode for pasienter med symptomatisk atrieflimmer, og har vært utført ved Universitetssykehuset Nord-Norge siden 2009. Formålet med studien var å evaluere behandlingsresultatene etter kateterbasert ablasjonsbehandling av atrieflimmer ved UNN Tromsø fra 2013 til og med 2019.
Materiale og metode
Retrospektiv kohortstudie basert på 574 ablasjonsprosedyrer (radiofrekvens og kryo-ablasjon) for atrieflimmer fordelt på 452 unike pasienter i tidsrommet 2013 til 2019 ved UNN Tromsø. Pasientene ble fulgt opp med kontroll etter 3 og 6 måneder. Kontroll innebar anamnese, klinisk undersøkelse og langtids EKG-registrering. Residiv ble definert som atrieflimmer eller flutter >30sek eller innleggelse grunnet atrieflimmer eller elektrokonvertering/farmakologisk konvertering av atrieflimmer eller ny ablasjon eller angitt som mislykket av legen om kriterier ikke var spesifisert. Opplysninger fra prosedyre og kontroller ble innhentet i elektronisk pasientjournal via DIPS. Logistisk regresjonsanalyse basert på førstegangs prosedyre ble utført for å finne prediktorer for residiv.
Resultater
97 kvinner og 355 menn ble inkludert i studien. Gjennomsnittlig alder var 60.2 år, gjennomsnittlig KMI var 28.6 kg/m2. 79% hadde paroksysmal atrieflimmer. De vanligste risikofaktorene var forstørret venstre atrium og hypertensjon. 56% av pasientene hadde sinusrytme ved kontroll 3 eller 6 måneder etter første prosedyre. I en justert analyse var kroppsmasseindeks (OR 1.07, 95% KI 1.02-1.12) og kjent koronarsykdom (OR 2.06, 95% KI 1.08-3.94) prediktorer for tilbakefall av atrieflimmer ved kontroll 3-6 måneder etter prosedyren.
Konklusjon
Hovedfunnet ved studien er at 56% av pasientene som var behandlet med ablasjon for atrieflimmer ved UNN hadde sinusrytme ved kontroll 3-6 måneder etter første prosedyre. Det forekom alvorlige komplikasjoner ved 3% av prosedyrene. Selv om resultatene kan være sammenlignbare med publiserte resultater fra andre enheter, er det store svakheter ved å vurdere behandlingsresultater gjennom retrospektive journalgjennomganger. Nasjonalt register for ablasjonsbehandling og elektrofysiolog (AblaNor) vil gjøre at man i fremtiden prospektivt kan evaluere resultatene etter ablasjonsbehandling i UNN. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/25315 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Cardiology: 771 | en_US |
dc.title | Ablasjonsbehandling av atrieflimmer ved UNN Tromsø | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |