Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBrækkan, Sigrid K.
dc.contributor.authorSejrup, Joakim Knutsen
dc.date.accessioned2022-06-04T21:30:06Z
dc.date.available2022-06-04T21:30:06Z
dc.date.embargoEndDate2027-06-17
dc.date.issued2022-06-17
dc.description.abstract<p>During the past decades, extensive data from the general population have revealed that patients with acute myocardial infarction (MI) are at increased risk of venous thromboembolism (VTE, i.e., deep vein thrombosis [DVT] and pulmonary embolism [PE]). The risk is highest in the initial 0-6 months following an acute MI, and declines rapidly thereafter. The explanation for the observed association between MI and future risk of incident VTE is yet unknown. The overall aim of the present thesis was to identify triggers and risk factors of VTE in patients with MI that potentially can be used to identify MI patients with high risk of VTE. <p>In Paper I, we used a case-crossover designed study with the incident VTE cases recruited from the fourth survey of the Tromsø Study. A case-crossover design is well-suited for studying transient risk factors or triggers on the risk of acute events. The study populations for Paper II and Paper III were recruited from the fourth, fifth and sixth surveys of the Tromsø Study. In Paper II, the participants consisted of a subgroup with extended genetic information. Study subjects in Paper II and Paper III were followed from the first survey they attended to the date of an incident VTE, the date of death or migration, or until administrative censoring at the end of follow-up. <p>First, we found that an MI is a strong trigger factor for VTE, and that indirect risk factors related to the MI, in particular acute infections and immobilization, may to a large extent explain the observed association between MI and VTE. Second, we showed that five prothrombotic genotypes did not explain the increased risk of VTE in MI patients, implying that the prothrombotic genotypes may not play a crucial role in the development of VTE after MI. Third, we demonstrated that the combined effect of MI and obesity on overall VTE risk exceeded the sum of the separate effects. In non-obese subjects, MI was not associated with DVT and unprovoked VTE. Thus, the increased risk of these subtypes of outcomes in MI patients appeared to be dependent on the presence of obesity. <p>Our findings imply that an acute MI is a strong trigger factor for VTE, and that indirect factors related to hospitalization for MI (i.e., acute infections and immobilization) and concomitant obesity could be essential in the risk assessment of VTE after MI.en_US
dc.description.abstract<p>I løpet av de siste tiårene har flere befolkningsstudier vist at pasienter med akutt hjerteinfarkt har økt risiko for å utvikle venøs tromboembolisme (VTE, fellesbetegnelse på dyp venetrombose [DVT] og lungeemboli [LE]). Hjerteinfarktpasienter har særlig økt risiko for å utvikle LE de første seks månedene etter infarktet. Mekanismene bak denne sammenhengen er fremdeles uklare. Formålet med denne avhandlingen har vært å studere risikofaktorer for VTE hos pasienter med hjerteinfarkt. <p>I artikkel I brukte vi et case-crossover design bestående av studiedeltakere fra den fjerde Tromsøundersøkelsen. Et case-crossover design er velegnet for å studere hvordan forbigående risikofaktorer påvirker akutt oppståtte sykdommer. Studiedeltakerne i artikkel II og III ble rekruttert fra den fjerde, femte og sjette Tromsøundersøkelsen. Studiedeltakerne i artikkel II bestod av en undergruppe som fikk utført genetiske analyser. I artikkel II og artikkel III ble studiedeltakerne fulgt fra første undersøkelse de deltok i til en VTE hendelse oppstod, til de døde eller flyttet, eller til studieslutt. <p>Vi fant at akutt hjerteinfarkt var en sterk trigger for VTE, samt at mye av risikoen kunne forklares av andre tilleggsrisikofaktorer slik som akutte infeksjoner og immobilisering. Videre, så fant vi at felles risikogener ikke kunne forklare den økte risikoen for VTE hos infarktpasienter, noe som kan bety at de genetiske risikofaktorer undersøkt i denne studien ikke spiller en sentral rolle for utvikling av VTE hos pasienter med infarkt. Til slutt fant vi at kombinasjonen av akutt hjerteinfarkt og fedme (dvs. BMI≥30) hadde en synergistisk («mer enn summen av») effekt på risikoen for VTE. For deltakerne som hadde en BMI<30, var ikke hjerteinfarkt en risikofaktor for hverken DVT eller uprovosert VTE. Dette betyr at fedme mest sannsynlig er en sentral risikofaktor for å utvikle DVT og uprovosert VTE hos pasienter med hjerteinfarkt. <p>Våre funn tyder på at akutt hjerteinfarkt er en sterk trigger for VTE, og at tilleggsrisikofaktorer som akutte infeksjoner og immobilisering, samt fedme, vil kunne være lovende prediktorer for VTE hos hjerteinfarktpasienter.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractI løpet av de siste tiårene har flere befolkningsstudier vist at pasienter med akutt hjerteinfarkt har økt risiko for å utvikle venøs tromboembolisme (VTE, fellesbetegnelse på dyp venetrombose [DVT] og lungeemboli [LE]). Hjerteinfarktpasienter har særlig økt risiko for å utvikle LE de første seks månedene etter infarktet. Mekanismene bak denne sammenhengen er fremdeles uklare. Formålet med denne avhandlingen har vært å studere risikofaktorer for VTE hos pasienter med hjerteinfarkt. I artikkel I brukte vi et case-crossover design bestående av studiedeltakere fra den fjerde Tromsøundersøkelsen. Et case-crossover design er velegnet for å studere hvordan forbigående risikofaktorer påvirker akutt oppståtte sykdommer. Studiedeltakerne i artikkel II og III ble rekruttert fra den fjerde, femte og sjette Tromsøundersøkelsen. Studiedeltakerne i artikkel II bestod av en undergruppe som fikk utført genetiske analyser. I artikkel II og artikkel III ble studiedeltakerne fulgt fra første undersøkelse de deltok i til en VTE hendelse oppstod, til de døde eller flyttet, eller til studieslutt. Vi fant at akutt hjerteinfarkt var en sterk trigger for VTE, samt at mye av risikoen kunne forklares av andre tilleggsrisikofaktorer slik som akutte infeksjoner og immobilisering. Videre, så fant vi at felles risikogener ikke kunne forklare den økte risikoen for VTE hos infarktpasienter, noe som kan bety at de genetiske risikofaktorer undersøkt i denne studien ikke spiller en sentral rolle for utvikling av VTE hos pasienter med infarkt. Til slutt fant vi at kombinasjonen av akutt hjerteinfarkt og fedme (dvs. BMI≥30) hadde en synergistisk («mer enn summen av») effekt på risikoen for VTE. For deltakerne som hadde en BMI<30, var ikke hjerteinfarkt en risikofaktor for hverken DVT eller uprovosert VTE. Dette betyr at fedme mest sannsynlig er en sentral risikofaktor for å utvikle DVT og uprovosert VTE hos pasienter med hjerteinfarkt. Våre funn tyder på at akutt hjerteinfarkt er en sterk trigger for VTE, og at tilleggsrisikofaktorer som akutte infeksjoner og immobilisering, samt fedme, vil kunne være lovende prediktorer for VTE hos hjerteinfarktpasienter.en_US
dc.description.sponsorshipHelse Norden_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/25377
dc.language.isoengen_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.relation.haspart<p>Paper I: Sejrup, J.K., Børvik, T., Grimnes, G., Isaksen, T., Hindberg, K., Hansen, J.B., Morelli, V.M. & Brækkan, S.K. (2019). Myocardial infarction as a transient risk factor for incident venous thromboembolism: Results from a population-based case-crossover study. <i>Thrombosis and Haemostasis, 119</i>(8), 1358-1364. Not available in Munin due to publisher’s restrictions. Available at <a href=https://doi.org/10.1055/s-0039-1692176 >https://doi.org/10.1055/s-0039-1692176</a>. Accepted manuscript version available in Munin at <a href=https://hdl.handle.net/10037/17930>https://hdl.handle.net/10037/17930</a>. <p>Paper II: Sejrup, J.K., Morelli, V.M., Løchen, M., Njølstad, I., Mathiesen, E.B., Wilsgaard, T., Hansen, J.B. & Brækkan, S.K. (2020). Myocardial infarction, prothrombotic genotypes, and venous thrombosis risk: The Tromsø Study. <i>Research and Practice in Thrombosis and Haemostasis, 4</i>(2), 247-254. Also available in Munin at <a href=https://hdl.handle.net/10037/18582>https://hdl.handle.net/10037/18582</a>. <p>Paper III: Sejrup, J.K., Morelli, V.M., Løchen, M.-L., Njølstad, I., Mathiesen, E.B., Wilsgaard, T., Hansen, J.-B. & Brækkan, S.K. Joint effect of myocardial infarction and obesity on the risk of venous thromboembolism: The Tromsø Study. (Manuscript).en_US
dc.relation.isbasedonThe Tromsø Studyen_US
dc.rights.accessRightsembargoedAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-003
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Epidemiology medical and dental statistics: 803en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Epidemiologi medisinsk og odontologisk statistikk: 803en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Hematology: 775en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Hematologi: 775en_US
dc.subjectThe Tromsø Studyen_US
dc.subjectTromsøundersøkelsenen_US
dc.titleRisk Factors and Triggers of Venous Thromboembolism in Patients with Myocardial Infarctionen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel