dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Tema for studien er ” Yrkesmotivasjon og arbeidsglede i helsereformenes tid”
Dagens helsevesen er preget av reformer og raske omstillinger som er inspirert av liberalistisk ideologi og markedsøkonomisk tenkning. Konsekvensene er nye organisasjons- og ledelsesformer med fokus på målstyring og effektivitet, samt endringer i lovgiving for å sikre kvalitet på tjenestene og rettigheter til brukere og pasienter. Begreper som vi vanligvis assosierer med markeder og handels- og profittorganisasjoner slik som ”service”, ”vare” og ”produksjon”, blir stadig oftere brukt i sammenheng med pleie- og omsorgstjenester.
I følge helsefaglig forskning er liberalistisk ideologi og markedsøkonomisk tekning vanskelig å forene med grunnleggende omsorgsverdier i sykepleien. Studier av yrkesmotivasjon og jobbtilfredshet blant sykepleiere i Norge viser det samme. Sykepleierne i denne studien gir utrykk for at det er utfordrende å arbeide innenfor rammer som vanskeliggjør å formidle sykepleiefagets omsorgsverdier. Hvilke forhold er det som gjør at de klarer å stå i sykepleieryrket innenfor slike rammer, trives og er motivert? Når forskning og teori påpeker at sykepleiernes vilkår for utøvelse av sitt yrke er vanskelig, hvorfor blir noen innenfor de tilsynelatende pressede rammer? I denne studien ønsker jeg å undersøke hvorfor. Studiens forskningsspørsmål er:
På hvilke måte gir sykepleierne uttrykk for yrkesmotivasjon og arbeidsglede, og på hvilke måte blir forhold knyttet til endringer i arbeidskrav og organisatoriske omstillinger gitt betydning?
Denne kvalitative studien er basert på semistrukturerte intervju av fem sykepleiere som har jobbet mer enn 10 år på samme sengepost, på et av universitetssykehusene i Norge. Tidligere forskning viser at varierte, utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver, medbestemmelse og gjensidig anerkjennelse er viktig for yrkesmotivasjon og arbeidsglede. Sykepleierne i min studie viser at slike forhold ikke kan isoleres fra måten det daglige arbeidet er organisert og ”tonen” i det kollegiale arbeidsfellesskapet for øvrig. Et godt samarbeid med sine kollegaer, opplevelse med å bli tatt med på råd får betydning i diskusjoner om faglige og praktiske utfordringer. Sykepleierne trives med at de kan trekke seg tilbake fra det daglige arbeidet i avdelingen for å fylle andre faglige funksjoner som å veilede studenter eller lede faggrupper. De har tillit til avdelingsledelsen som frem til nå har håndtert forhold knyttet til blant annet omstilling og omorganisering av avdelingen på en god måte. Dette gjør at sykepleierne i mindre grad trenger å engasjere seg i diskusjoner om budsjetter, omorganisering, nedbemaning og ventelister. Slike diskusjoner blir oppfattet som ”støy” og det forstyrrer dem i det daglige arbeidet.
Disse arbeidsoppgavene og arbeidsforhold til sammen gir sykepleierne inspirasjon og motivasjon til å holde ut i hektiske perioder, og til å ta i et ekstra tak når det trengs slik som ved endringer i rutiner og organisatoriske omstillinger. Likevel, og tiltross for at sykepleierne uttrykker trivsel i sitt yrke har de i løpet av de siste årene merket endringer i forhold til mulighet til fagutvikling, pålegg om nye ansvarsoppgaver, ledelsens tilstedeværelse, mer hektiske arbeidsdager med sykere pasienter og mindre tid til dem. Dette gjør sykepleierne noe usikker på hva fremtiden vil bringe med tanke på muligheten til å utøve yrket på en god måte.
Nøkkelord: Helsepolitiske reformer, omsorgsverdier, arbeidspress, sykepleiere, yrkesmotivasjon, kvalitativ studie, arbeidspress, ledelse. | en |