dc.description.abstract | I oppgaven undersøkes hvordan vergemål kan brukes for unge voksne som mottar ettervern etter barnevernloven. Det er gjort en kvalitativ dokumentanalyse av lovforarbeid, lovverk og dokumenter fra Statens Sivilrettsforvaltning. Det er brukt hermeneutisk tilnærming i analysen, hvor forhold som kan påvirke hvordan vergemål kan brukes i ettervern er kategorisert, analysert og diskutert med utgangspunkt i teori som omhandler blant annet skjønnsutøvelse, brukermedvirkning, normalisering og styring. Det tas utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk forståelse av at kunnskap ikke anses som endelig, eller objektiv, men som produsert innenfor en kontekst. Implikasjoner for praksisfeltet er i fokus, og forforståelsen av vergemålsordningen som en sosialfaglig velferdsordning ligger til grunn for oppgaven. Problemstillingen som blir belyst lyder: Hvilke forhold ved vergemålsordningen knyttet til brukermedvirkning, kontinuitet og samhandling kan påvirke hvordan vergemål kan brukes i ettervern. Det diskuteres at vergemål potensielt kan brukes for å bidra til kontinuitet og med råd og veiledning for å bidra til økonomisk stabilitet. Samtidig ser det ut til at vergemålsordningen inneholder en dobbelthet både når det gjelder forståelsen av brukermedvirkning og selvbestemmelse, og i synet på vergehaver. På grunn av dette, og på grunn av stor grad av individuell skjønnsutøvelse hos vergene knyttet til selvbestemmelse og medvirkning, fremstår graden av ivaretakelse av grunnleggende sosialfaglige verdier i vergemålsordningen som tvetydig. Dette omhandler fremfor alt den underliggende muligheten for vurdering av samtykkekompetanse, og i ytterste konsekvens fratakelse av rettslig handleevne, i kombinasjon med manglende kompetansekrav til verger. Det fremkommer også at rammene for samhandling mellom ettervernet og verge er uklare, og at dette er knyttet til vergers mandat og ordningens organisering. Det kan også se ut som at vergemålsordningen ikke primært er tilpasset unge voksne som lever aktive liv. | en_US |