dc.contributor.advisor | Moe, Siri | |
dc.contributor.author | Hansen, Sven Ulrik | |
dc.date.accessioned | 2010-07-12T11:14:17Z | |
dc.date.available | 2010-07-12T11:14:17Z | |
dc.date.issued | 2010-05-12 | |
dc.description.abstract | Hensikten med denne kvalitative studien var å undersøke norske fysioterapeuters erfaringer med bruk av Gross Motor Function Measure (GMFM) i klinisk praksis. Jeg ønsket å se nærmere på hvordan en standardisert test som GMFM anvendes i den kliniske hverdagen, og hvorvidt bruk av denne testen stiller spesielle krav til fysioterapeutene som skal bruke den. For å finne ut mer om dette emnet valgte jeg å intervjue fire erfarne fysioterapeuter. Studiens forankring er hentet fra en hermeneutisk vitenskapstradisjon.
I studiens teorikapittel tar jeg for meg teori knyttet til bruk av GMFM og ser på noen av de studier som er gjort. Testen har vist seg å være sensibel for å evaluere endring ved grovmotorisk funksjon hos barn med cerebral parese ved ulike intervensjoner, men forskning viser at fysioterapeuter har vansker med integrering av testen i sin daglige fysioterapipraksis. Da denne studien omhandler klinisk praksis er det også relevant å se på teori som omhandler praksiskunnskap.
Denne studien viser at GMFMs kompleksitet gjør at fysioterapeuter som skal bruke testen må lære den grundig. Innlæring er viktig for å kunne utnytte testens potensial, blant annet ved at man gjennomfører testen slik det kreves. Ut fra informantenes utsagn gir testen et godt utgangspunkt for samtaler med foreldre og dette er den testen de foretrekker å bruke for undersøkelse av grovmotorisk funksjon hos barn med cerebral parese. Et viktig poeng i det som kommer fram i intervjuene er at alle de fire fysioterapeutene viser en nødvendig fortrolighetskunnskap rundt bruken av GMFM ved at de hele tiden klarer å tilpasse testen til praksissituasjonen. Til tross for at informantene mener at GMFM helt klart er en test som egner seg å bruke for vurdering av grovmotorisk funksjon hos barn med cerebral parese, er det likevel ikke alle barn med denne diagnosen testen passer for. Informantene i denne undersøkelsen viser at de hele tiden, fra innlæringsfasen til den bruk de har i dag, at de reflekterer over hvordan de bruker testen. De reflekterer blant annet over hva som er viktig å huske på og hvem testen passer for. Slik jeg ser det kan det i veien videre være behov for ytterligere forskning på bruken av GMFM for barn med cerebral parese med klassifisering lik athetose og for de med store kognitive utfall. | en |
dc.format.extent | 1065518 bytes | |
dc.format.mimetype | application/pdf | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/2557 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_2304 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2010 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-3991 | nor |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Fysioterapi: 807 | en |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Physiotherapy: 807 | en |
dc.title | Gross motor function measure brukt i klinisk praksis | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |