«Man må da kunne snakke helt vanlig om det» Ungdom om seksualitetsundervisning i ungdomsskolen

Abstract

Tidligere forskning og dagens mediebilde synliggjør at seksualitetsundervisingen i ungdomsskolen er mangelfull. Denne studien løfter frem beskrivelser av den ideelle seksualitetsundervisingen gitt av ungdommene selv. Problemstillingen lyder: «Hvilke beskrivelser gir ungdom av den ideelle seksualitetsundervisningen i ungdomsskolen?» Det teoretiske rammeverket består av teori om seksualitet og seksualitetsundervisning, helsefremmende og forebyggende arbeid, myndiggjøring og brukermedvirkning, samt offentlige dokumenter og føringer for seksualitetsundervisning. Antonovskys (2012) salutogenese og opplevelse av sammenheng diskuteres opp mot funn. Studien er utformet innen kvalitativ metode og hermeneutisk perspektiv. Seks ungdommer, alle mellom 16 og 18 år, har vært informanter. Disse ble strategisk utvalgt da de hadde erfaringer med seksualitetsundervising i ungdomsskolen. Gjennom semistrukturerte intervju har de bidratt med sine refleksjoner og erfaringer om emnet og deres bidrag har vært essensielt for denne studien. Det har blitt benyttet tematisk analyse av datamaterialet. Funnene viser at ungdom ønsket en seksualitetsundervisning som normaliserer seksualitet og det å snakke om seksualitet. Informantene ønsket at de positive aspektene ved seksualitet i større grad løftes frem og at det er behov for en bevisstgjøring av hvordan påvirkning og press rundt seksualitet kan fremkomme i ungdomskulturer. Ungdommene etterlyste mer fokus på praktiske og intime forhold rundt sex. Den ideelle seksualitetsundervisningen må være mer inngående og dekke flere ulike temaer. Derfor må omfanget av den spesifikke seksualitetsundervisningen økes og inkludere seksualitetsundervisning på alle trinn i ungdomsskolen. Seksualitet må også integreres naturlig i øvrige skolefag. Underviser må være interessert, ha god formidlingsevne og spesifikk kunnskap om seksualitet blant ungdom. Undervisningen må være relevant og aktuell i forhold til den verden ungdommene lever i. Virkelighetseksempler trekkes fram som ressurs for å gjøre seksualitetsundervisningen mer aktuell. Disse kan også bidra til å hjelpe ungdommer til å oppnå en opplevelse av sammenheng (OAS) og dermed gi mestring og helsefremming. En kan forebygge uønskede hendelser gjennom å inkludere refleksjon i undervisningen. At ungdom gis god nok informasjon om seksualitet vil i seg selv virke helsefremmende og forebyggende. Helsesykepleier løftes fram som ønsket og egnet aktør i seksualitetsundervisningen grunnet spesifikke kompetanse på seksualitet, repertoar av virkelighetseksempler og nærhet til temaet gjennom sitt yrke. Ungdommene har tillit til helsesykepleiers kompetanse og kjennskap til ungdomslivet. Hen har taushetsplikt, skal ikke vurdere elevene i fag og har en veiledende rolle som oppleves som trygt i møte med seksualitet. Videre forskning bør undersøke om helsesykepleiers bidrag kan forankres i formelle planer, samt undersøke om det bør utarbeides et standardisert undervisningsopplegg for seksualitetsundervisningen i ungdomsskolen. Nøkkelord: Seksualitetsundervisning, helsesykepleier, ungdomsskole, ungdommer, opplevelse av sammenheng (OAS), helsefremmende og forebyggende arbeid, kvalitativ metode.