Nærhet, distanse og oppmerksomhet: Psykomotoriske fysioterapeuters beskrivelse og håndtering av utfordringer i pasientrelasjonen.

Abstract

Bakgrunn: Psykomotoriske fysioterapeuter benytter seg selv på en personlig måte i sitt kliniske arbeid, noe som kan gjøre dem mer utsatt for emosjonell utmattelse og utbrenthet. For å kunne ivareta pasientrelasjonen, fremme pasientens utvikling og samtidig ivareta seg selv som terapeut, trengs en større forståelse for hvordan psykomotoriske fysioterapeuter kan håndtere utfordringer i pasientrelasjonen. Dette kan bidra til å øke fysioterapeutens mellommenneskelige kompetanse og redusere risikoen for emosjonell utmattelse. Hensikt: Hensikten med studien er å belyse psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med utfordringer i pasientrelasjonen. Metode: Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie og har en fenomenologisk vitenskapsteoretisk forståelsesramme. Datamaterialet er basert på semistrukturerte dybdeintervjuer av fire psykomotoriske fysioterapeuter. Det ble benyttet tematisk analyse av materialet. Resultater: Fysioterapeutene opplever pasientrelasjonen som utfordrende når pasient kommer med høye forventninger og mangler ansvar for- og forpliktelse til behandlingsarbeidet. Kroppen benyttes som en ressurs i forståelse og håndtering av utfordringene. Fysioterapeutene opplever at det handler om å tørre å gå disse utfordringene i møte på en tydelig og samtidig medmenneskelig måte. Fysioterapeutene beskriver utfordringene som potensiale for vekst der de kan bidra til endringsmuligheter hos pasient. Konklusjon: Studien bidrar til en forståelse av utfordringer i pasientrelasjonen som en naturlig og nødvendig del av vekst og endring. Endring og utvikling hos pasient fordrer en villighet til å ta risiko og arbeide i grenselandet mellom det behagelige og ubehagelige, mellom sitt eget og den andres. Egenskaper hos fysioterapeutene som oppmerksomhet, anerkjennelse og tilstedeværelse, ser ut til å være essensielle i denne balanseprosessen. Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, fysioterapi, relasjon, pasientrelasjon, utfordringer, mellommenneskelig kompetanse

Background: Psychomotor physiotherapists use themselves in a personal manner in their clinical work, which may make them more prone to emotional exhaustion and burnout. To be able to safeguard the relationship with the patient, promote the patient’s development and at the same time safeguard themselves as therapist, a greater understanding is warranted as to how psychomotor physiotherapists can handle challenges in the relationship with the patient. This understanding may contribute to an improved competence on the part of the physiotherapist and reduce the risk for emotional exhaustion. Objective: The objective of this study is to shed light on psychomotor physiotherapists´experiences with challenges in their relationship with patients. Method: This Master´s thesis is a qualitative study and has a phenomenological scientific framework of understanding. The data material is based on semi-structured in-depth interviews with four psychomotor physiotherapists. A thematic analysis was made of the material. Results: The physiotherapists find the relationships with patients challenging when a patient presents with high expectations and does not assume responsibility for and commitment to the treatment process. The body is used as a resource for understanding and managing these challenges. In the experience of the physiotherapists, it is a matter of daring to face these challenges in moments of meeting, in a clear and, at the same time, a compassionate way. The physiotherapists describe the challenges as opportunities for growth and change for the patient. Conclusion: This study contributes with an understanding of challenges within the patient relationship as a natural and necessary part of growth and change. Change and development on the part of the patient demand a willingness to take risks and work in the borderland between the pleasant and unpleasant, between self and the other. Qualities of the physiotherapists such as attention, acknowledgment and emotional presence, appear to be essential in this process of finding a balance. Keywords: Norwegian psychomotor physiotherapy, physiotherapy, relationship, patient relationship, challenges, inter-personal skills