Autentisk muntlig kommunikasjon i russiskundervisningen

Abstract

I denne studien undersøker jeg hvordan tre ulike læremidler, som brukes i russiskundervisningen i norsk skole, formidler og forbereder elever på autentisk muntlig kommunikasjon. Studien tar utgangspunkt i Sosedi 1 (2000), Møde i Petersborg (1999) og Min russiske reise (2021). Jeg har benyttet meg av læremiddelanalyse som metode, og har basert undersøkelsen på to kommunikasjonssituasjoner fra hvert av læremidlene. Kommunikasjonssituasjonene jeg har valgt å undersøke, er 1. å gå på kafé/restaurant og 2. å handle på matbutikk/marked. Analysen tar i hovedsak for seg utvalgte leksjoners innhold, med vekt på hovedtekster, fordeling av oppgavetyper og oppgaveautentisitet. Jeg undersøker også om læremidlene dekker utvalgte kompetansemål i fremmedspråk (LK20) som omhandler muntlig kommunikasjon. Analysen viser at læremidlene har ulike prioriteringer når det gjelder valg av oppgavetyper og grammatiske temaer. Konklusjonen er at ingen av leksjonene tilrettelegger for bruk av muntlig språk i autentiske kommunikasjonssituasjoner i den grad man skulle ønske. I noen tilfeller finnes det mangler i modelleringen av kommunikasjonssituasjonene gjennom tekst, mens i andre tilfeller mangler oppgaver som fremmer autentiske situasjoner. Læremidlene fungerer til å dekke ulike områder av kompetansemålene, men ingen av læremidlene bør brukes uten at læreren kompletterer med annet materiale.