Fysioterapibehandling: virker synsforstyrrelser inn på hvordan pasienter med hjerneskader beveger seg?

Abstract

Studien utforsker om synsforstyrrelser virker inn på hvordan pasienter med ervervede hjerneskader beveger seg i fysioterapibehandling. To pasienter med synsforstyrrelser og bevegelsesproblemer som følge av hjerneskader er inkludert: En kvinne som er rammet av hjerneslag, og en mann som har pådratt seg traumatisk hjerneskade. Mens datainnsamlingen pågikk var pasientene innlagt til spesialisert rehabilitering ved sykehus, og fikk i den forbindelse oppfølging av fysioterapeut og synspedagog (hver for seg).

Det er valgt en metodisk tilnærming med åpen, ikke-deltakende observasjon og videofilming av én fysioterapibehandling til hver pasient. I tillegg er det innhentet opplysninger fra synspedagog og fysioterapeut som bakgrunn for analyse av videomaterialet.

Det teoretiske grunnlaget som er valgt for å belyse fenomenene er tredelt: (a) kunnskap om syn og synsforstyrrelser, samt utvalgte perspektiver på bevegelse, sansning og persepsjon hentet fra (b) fenomenologi og (c) naturvitenskap.

Resultatene tyder på at synsforstyrrelser er av betydning for hvordan pasientene beveger seg, og indikerer dermed at dette er et forhold som bør tas med i betraktningen. Samtidig er det tydelig at også mange andre forhold virker inn, og at det derfor er utfordrende å forstå hvorfor pasientene beveger seg som de gjør. Det ser også ut til at synsforstyrrelsenes innvirkning på bevegelsesmåten varierer i ulike situasjoner og sammenhenger. Når man vurderer deres innvirkning på bevegelser synes det derfor vesentlig å ta høyde for hvilken kontekst aktivitetene foregår i.