Faktisk isolasjon av innsatte i fengsel - En kritisk analyse av om praktiseringen av faktisk isolasjon er i strid med EMK artikkel 8 og artikkel 3.

Abstract

Tema for avhandlingen er faktisk isolasjon av innsatte i fengsel. En innsatt som isoleres uten at det skyldes vedkommendes egen atferd og uten at det er fattet vedtak om isolasjonen, er faktisk isolert. Dette skjer typisk i mottaksavdelinger i fengselet, på grunn av lav bemanning og manglende fellesskapsarealer. Både varetektsfengslede og innsatte som soner dom blir systematisk faktisk isolert, og mangler rettssikkerhetsgarantier fordi de ikke har noe vedtak å påklage.

Det er grundig dokumentert at isolasjon kan gi helsemessige skader, og at graden av alvorlighet øker med varigheten av isolasjonen. Norge har i over 25 år fått omfattende og stadig sterkere kritikk fra internasjonale organer for bruken av isolasjon i fengsel. Kontrollorganene har påpekt at regelverket for å unngå isolasjon er for dårlig, antallet isolerte er høyt, rettsikkerhetsgarantiene for dårlige, og at faktisk isolasjon av innsatte over flere år er «not acceptable». Problemstillingen i denne avhandlingen er derfor om praktiseringen av faktisk isolasjon er i strid med retten til privatliv i EMK artikkel 8 og forbudet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling i artikkel 3.