dc.contributor.advisor | Audhild, Høyem | |
dc.contributor.author | Thomassen, Evelyn Solli | |
dc.date.accessioned | 2022-08-01T07:50:24Z | |
dc.date.available | 2022-08-01T07:50:24Z | |
dc.date.issued | 2022-05-03 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Individuell plan er en lovfestet rettighet for de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakerne får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Individuell plan skal både bedre samordningen av tjenester og sikre bedre brukermedvirkning. Det er imidlertid fortsatt få brukere/pasienter som får individuell plan.
Formål og hensikt: Formålet med studien er å belyse praksis rundt individuell plan fra lederes ståsted. Dette kan gi økt kunnskap om hvorfor ordningen er så lite brukt, noe som igjen kan bidra til bedre løsninger i fremtiden.
Problemstilling og forskningsspørsmål:
Hvilke erfaringer har ledere i kommunal hjemmetjeneste med individuell plan?
• Hvordan posisjonerer ledere i kommunal hjemmetjeneste seg selv og andre aktører når de forteller om praksis rundt individuell plan?
• Hvordan kan ledernes posisjoneringer påvirke hvorvidt og hvordan individuell plan anvendes for brukere av kommunale hjemmetjenester?
Metode: Studien har et kvalitativt og utforskende design. Det er gjennomført semi-strukturerte forskningsintervju. Informantene i studien er tre avdelingsledere i kommunal hjemmetjeneste, og de er alle tre sykepleiere. Det er gjort en narrativ posisjoneringsanalyse av intervjuene som beskrevet av Michael Bamberg (Bamberg, 2004).
Resultater og konklusjon: Deltakerne posisjonerer gjennomgående seg selv og sine ansatte som aktive og autonome aktører, samtidig som brukerne får en passiv rolle, noe som er i konflikt med ideologien bak individuell plan. Lederrollen er tilpasset behovet for fleksibilitet og selvledelse i klinisk arbeid og dette kan påvirke bruken av individuell plan negativt. Materialet viser også manglende insentiver for implementering av ordningen, noe som også kan være med på å forklare den manglende bruken av individuell plan.
Nøkkelord: Individuell plan, hjemmetjeneste, ledelse, myndiggjøring, samhandling. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/25850 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-3961 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Health service and health administration research: 806 | en_US |
dc.subject | Individuell plan | en_US |
dc.subject | Individual plan | en_US |
dc.subject | Hjemmetjeneste | en_US |
dc.subject | Home-care services | en_US |
dc.subject | Ledelse | en_US |
dc.subject | Management | en_US |
dc.subject | Myndiggjøring | en_US |
dc.subject | Empowerment | en_US |
dc.subject | Samhandling | en_US |
dc.subject | Interaction | en_US |
dc.title | Lederes erfaringer med individuell plan i kommunal hjemmetjeneste. En kvalitativ intervjustudie | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |