dc.description.abstract | Bakgrunn og formål:
Oppgaven er en valideringsstudie basert på data fra Nasjonalt kvalitetsregister for rygg- og nakkekirurgi (NKR). Validiteten til kvalitetsregistre er avhengig av tilstrekkelig høy responsrate for at konklusjonene som trekkes angående effekt av en behandling skal være korrekte. Formålet med studien er å analysere om det er forskjell i behandlingsresultat mellom pasienter som besvarer oppfølgingsskjema per post ett år etter nakkekirurgi, og pasienter som ikke gjør det. Samtidig vil vi identifisere prediktorer for å ikke respondere.
Metode:
Totalt ble 334 pasienter som fortløpende ble operert for degenerative nakkelidelser ved ti norske sykehus inkludert i studien. 238 av disse responderte på standard oppfølging med spørreskjema per post. Vi forsøkte å komme i kontakt med de 96 pasientene som ikke reponderte for å gjennomføre et strukturert telefonintervju. Utfallsmålene var forbedring i armsmerte, nakkesmerte, helserelatert livskvalitet (EQ-5D-3L), samt pasientrapportert nytte av operasjonen.
Resultat:
Vi fant ingen signifikante forskjeller i utfall mellom respondentene (71,3 % av pasientene) og telefonrespondentene (18,9 % av pasientene). 33 pasienter var utilgjengelig for oppfølging (9,9 % av pasientene). En større andel av telefonrespondentene rapporterte om komplikasjoner etter tolv måneder, men tre måneders data viste ingen forskjell i andel komplikasjoner mellom gruppene. Multivariat analyse viste at lavere alder (OR 0,96, 95 % KI 0,93 – 0,98 per år), annet morsmål enn norsk (OR 2,96, 95 % KI 1,37 – 6,41) og tidligere nakkoperasjon (OR 1,91, 95 % KI 1,05-3,50) var assosiert med økt sannsynlighet for å ikke respondere på den ordinære oppfølgingen.
Konklusjon:
Vi fant ingen forskjell i behandlingsresultat mellom respondenter og telefonrespondenter 12 måneder etter nakkekirurgi. En andel på 29% som ikke responderer på oppfølging etter nakkekirurgi fører ikke til at det trekkes feil konklusjoner angående behandlingseffekt. | en_US |