Hverdagsliv og implementering av GAS mål i barnehagen

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å bidra til større innsikt i hvordan GAS mål implementeres i hverdagsaktivitet i to barnehager og på hvilken måte det påvirker barnas hverdagsliv. Materiale og metode To førskolebarn med cerebral parese, to pedagoger og en fysioterapeut ble inkludert i studien. Disse var deltakere i en familiesentrert gruppe hvor Goal Attainment Scaling ble brukt for å implementere GAS mål i deres hverdagsaktiviteter i barnehagen. Studien baserer seg på ikke-deltakende observasjon som metode med videokamera som hjelpemiddel. Resultat Det trenes overraskende lite direkte trening på GAS i begge barnehagene. Det trenes noe målrelatert, men det er heller ikke mye. Jeg finner lite spontanaktivitet hos barna som kan relateres til GAS målene. Jeg fant ulik implementering i de to barnehagene. Den ene barnehagen gjennomførte målrettet trening i enerom. Den andre barnehagen gjennomførte målrelatert trening inn i hverdagsaktivitetene, men her var GAS mål fraværende. Det ble ganske iøynefallende hvor ulikt fokus barna og de voksne hadde på gjennomføring av GAS målene. De voksne var opptatt av å tilrettelegge og trene GAS mål, mens barna var opptatt av resultat av oppgaven. Jeg finner holdepunkter for at målsettingsprosessen ser ut til å være vanskelig i den tidlige fasen. Det ser ut til at det er lettere å implementere GAS mål som passer inn i barnehagens rammer og struktur, enn GAS mål som krever ekstra organisering.