Erfaringer med smerteevaluering hos respiratorpasienten

Abstract

Introduksjon: De fleste kritisk syke pasienter opplever smerte og ubehag under oppholdet på intensivavdelingen. Smertene kan komme av traumer, kirurgi, og autonome plager eller daglige prosedyrer. Selvevaluering av smerte betraktes som gullstandarden, intensivpasienten kan ikke alltid uttrykke sin smerte verbalt grunnet mekanisk ventilasjon, eller sedativa. Intensivsykepleieren spiller en viktig rolle i smerteevalueringen, der en har ansvar for å lindre, smerte og ubehag. God smertelindring kan gi bedre pasientopplevelser. Studiens hensikt er å belyse intensivsykepleierens erfaringer med smerteevaluering hos respiratorpasienten. Metode: Studien har et kvalitativt design med fokusgruppeintervju, med 4 intensivsykepleiere, som jobbet klinisk ved en intensivavdeling i Norge. Data ble analysert med systematisk tekstkondensering. Resultat: Analysen resulterte i fire hovedkategorier: Fysiske observasjoner og yrkeserfaring i evaluering av smerte, kontinuitet og rapportering, ulike hensyn å ta ved evaluering av smerte, og BPS – et objektivt mål på en subjektiv opplevelse? Konklusjon: Evaluering av smerte er en kompleks oppgave. Intensivsykepleiernes erfaringer viser at smerteevaluering krever erfaring, utvikling av et klinisk blikk, bruke sin kunnskap om diagnose og pasientopplevelser for å evaluere smerte. Kontinuitet i form av å bli kjent med pasienten er viktig, like viktig er samarbeid med lege som er essensielt for å komme i gang med smertebehandlingen. Deltagerne har tilgang på smerteevalueringsverktøyet Behavior Pain Scale (BPS), men beskriver det som vanskelig å bruke, og de stoler heller på sin egen evaluering av smerte. De undrer seg om de kan sette et objektivt mål på en subjektiv opplevelse. Nøkkelord: Intensivsykepleiere, smerteevaluering, erfaringer, intensivpasient, mekanisk ventilasjon.