Fysisk aktivitet hos personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming – tjenesteyternes erfaringer

Abstract

Denne oppgaven handler om tjenesteyteres erfaringer med fysisk aktivitet for personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming. Forskning viser at funksjonshemmede generelt opplever ulike barrierer når de deltar i samfunnet, men enda viktigere er det at personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming opplever større utfordringer sammenlignet med den øvrige befolkningen. Litteraturgjennomgangen av tidligere forskning avdekker at personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming ikke blir inkludert i forskning og det mangler kunnskap om hvordan legge til rette for at de kan leve et fysisk aktivt liv på lik linje med andre. I denne undersøkelsen har jeg rettet søkelyset mot hvordan tjenesteytere forstår fysisk aktivitet, faktorer som fremmer og hemmer deltakelse i fysisk aktivitet, hvordan tjenesteytere legger til rette for deltakelse i fysisk aktivitet og betydningen av at personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming får mulighet til å delta i fysisk aktivitet. Jeg har benyttet en kvalitativ metode i denne undersøkelsen og hadde et utvalg på fem tjenesteytere fra fire forskjellige kommuner i Norge. Det er en hermeneutisk tilnærming som ligger til grunn for bearbeidelsen og analysen av innsamlet datamateriale. Den kvalitative analysen av tjenesteyternes utsagn danner grunnlaget for de resultater som presenteres i denne undersøkelsen. Hovedfunnene i denne undersøkeselen viser at personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming opplever begrenset deltakelse i fysisk aktivitet. Det framkommer at tjenesteyteres forståelse av fysisk aktivitet har implikasjoner for hvordan deltakelse i fysisk aktivitet blir ivaretatt for personer med en alvorlig til dyp grad av utviklingshemming. Undersøkelsen avdekker at organiseringen av fysisk aktivitet for denne gruppen mennesker er segregert, og at strukturelle og individuelle faktorer virker begrensende for i hvilken grad de har mulighet til å delta i fysisk aktivitet. Det framkommer også at fysisk aktivitet har betydning for å forebygge og fremme god fysisk og psykisk helse, samt at utfordringer knyttet til selvbestemmelse (beslutningskompetanse), brukermedvirkning og motivasjon blir avgjørende for å ivareta utviklingshemmedes rett til deltakelse i fysisk aktivitet. Funnene i denne undersøkelsen samsvarer med tidligere forskning om denne gruppen mennesker og deres deltakelse i fysisk aktivitet.