Formildende omstendigheter som grunnlag for idømmelse av samfunnsstraff, med særlig fokus på rehabiliteringshensyn

Abstract

Avhandlingen undersøker rehabiliteringshensynet som en formildende omstendighet etter straffeloven § 78 h, vekt og betydning for idømmelse av samfunnsstraff ved ulike typer lovbrudd. For å kunne danne et bakteppe for denne undersøkelsen er det nødvendig med en generell redegjørelse om straff, herunder straffens formål om allmennprevensjon og individualprevensjon, samt generell redegjørelse for samfunnsstraff og samfunnsstraffens bakgrunn. Innledningsvis forsøkes det å vise den nære koblingen som ligger mellom samfunnsstraff, individualprevensjon og rehabilitering. For å kunne besvare oppgaven er det nødvendig med en redegjørelse for hvilke momenter som tilsier domfeltes rehabiliteringssituasjon og om det må foreligge årsakssammenheng mellom den aktuelle handlingen og den lovende rehabiliteringssituasjonen. I oppgavens hoveddel foretas det en analyse av rettspraksis, hovedsakelig Høyesterett, for å se hvordan domfeltes rehabiliteringssituasjon vektlegges ved idømmelse av samfunnsstraff for ulike typer lovbrudd. Mot slutten av oppgaven ses det på hvilken betydning rehabiliteringshensynet vil ha for fastsettelsen av den subsidiære fengselsstraffen. Avslutningsvis samles det tråder fra hele oppgaven, før det deretter fattes en rettspolitisk betraktning vedrørende samfunnsstraffens anvendelsesområde.