Samarbeid rundt oppfølging av kardiometabolske risikofaktorer hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse i primærhelsetjenesten - En kvalitativ fokusgruppeintervjustudie

Abstract

Bakgrunn: Personer med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon har høyere morbiditets- og mortalitetsrate, enn befolkningen ellers. Dette skyldes delvis en dramatisk økt risiko for kardiometabolsk sykdom. Kunnskapsgrunnlaget om risikofaktorer er kompleks, men ikke fullstendig. Selv om mange risikofaktorer er kartlagte, er ikke overdødeligheten redusert. Samarbeid mellom helsepersonell i primærhelsetjenesten rundt denne brukergruppen er i ulike studier beskrevet med et forbedringspotensial. Hensikt: Studien skulle nærmere undersøke hvordan primærhelsetjenesten samhandler rundt ivaretakelse av somatisk helse hos personer med alvorlig psykisk lidelse. Spesielt skulle det kartlegges hemmende og fremmende faktorer, samt forbedringspotensialet for samarbeidet. Metode: Studien tilnærmet seg problemstillingen kvalitativt via helsepersonell i to rurale kommuner i Nord-Norge. Det ble gjennomført en sekvens med to fokusgruppeintervjuer i hver av kommunene. Et strategisk utvalg av helsepersonell om arbeider med mennesker med alvorlig psykisk lidelse fra ulike kommunale tjenester ble invitert gjennom lederne til å delta i studien. Første fokusgruppe gjaldt kartlegging av samarbeidsmåter og utfordringer. Andre møte med samme deltakerne hadde hensikt å validere funnene av den første og supplere forbedringspotensial. Dataene ble analysert gjennom en stegvis-deduktiv induktiv metode. Resultat: Til sammen 9 deltakere fra primærhelsetjenesten; fastlegetjenesten, fysioterapitjenesten, hjemmetjenesten og psykisk helse- og rustjenesten deltok i fokusgruppene. Samarbeidsrelaterte utfordringer ble strukturert i fem kategorier: Arenaer for samarbeid og informasjonsdeling, rutiner og systemer, rolleavklaring, oppmerksomhet på somatisk helse, brukerperspektivet i samarbeidet. Funnene ble bekreftet av deltakerne som også supplerte forslag for ulike tiltak rettet mot enkelte utfordringer hvilke ble plassert i samme kategoriene. Konklusjon: Samarbeid i primærhelsetjenestene rundt den somatiske helsen til alvorlig psykisk syke mennesker er preget av mye tilfeldighet, usikkerhet og et manglende fokus på brukeren som aktiv part i omsorgen. Årsakssammenhengene av målgruppenes høye somatiske helserisiko er komplekse og behøver et metaperspektiv på samarbeid. Nøkkelord: Fokusgrupper, Bipolar lidelse, Schizofreni, Relasjoner mellom yrkesgrupper, Metabolsk syndrom

Abstract Background: Serious mental health disease like schizophrenia, bipolar disorder, or depression is associated with higher morbidity and mortality compared to general population, partly due to a dramatically increased risk for cardiometabolic disease. Evidence on risk factors this group is exposed to is complex but not conclusive. Mapping of many factors did not yet lead to development of effective interventions. Cooperation between municipal health care services in caring for this user group has in several studies been described as suboptimal. Aim: The current study aimed at investigating cooperation amongst municipal healthcare providers (HCP) in their duty to preserve somatic health of persons with serious mental health disease. Methods: The study used a qualitative approach via HCP in two rural communes in North Norway. Two consecutive focus group meetings (FGM) were hold in each commune. Following a strategic sampling matrix, participants were recruited through invitations addressed to their leaders. While the first FGM aimed to map challenges, the second was meant to validate the findings from the first and collect suggestions to resolve them. Results: I total, 9 municipal HCP from GPs, physical therapy, home care, and mental health service participated. Findings related to challenges in cooperation between services and HCP were structured within 5 categories: Settings of cooperation information sharing, routines and systems, role clarification, attention to somatic health, user involvement. In the second FGM participants agreed with findings from the first and added suggestions addressed to single challenges, allocable in the same set of categories. Conclusions: Cooperation amongst municipal healthcare of seriously mental ill persons is characterized by coincidence, uncertainty and lacking focus on the user as an active party in health care. Causality regarding the particular high risk of somatic illness is complex implying a need for a meta perspective approach to cooperation of health services. Keywords: Focus Groups, Bipolar Disorder, Schizophrenia, Interprofessional Relations, cardio metabolic disease