Turistevalueringer av Oslo-guider. En gjennomgang for å avdekke kompetansebehov

Abstract

I denne oppgaven har jeg jobbet ut fra følgende problemstilling: å identifisere hvilke elementer ved en guidet tur i Oslo, inkludert egenskaper ved en Oslo-guide, en turist vektlegger og hvordan Oslo-guider kan bruke denne informasjonen til å øke sin egen kompetanse.

Mitt teoretiske rammeverk for denne oppgaven er teori tilknyttet guiderollen og guidens funksjon. Samt teori som omtaler hvordan en guide kan påvirke turisters tilfredshet. Videre har jeg sett på teori knyttet til kompetansebegrepet. Etterfulgt av en gjennomgang av hvordan det jobbes med kompetanse blant Oslo-guider. I Oslo er det en godkjenningsordning for autoriserte guider, som innebærer at en kandidat må bestå en eksamen basert på en kravspesifikasjon.

For å finne ut hva en turist vektlegger har jeg tatt utgangspunkt i anmeldelser på TripAdvisor. Jeg fant det mest hensiktsmessig med en kvalitativ tilnærming, for å finne ordene en turist bruker i sine beskrivelser. Videre gjorde jeg en innholdsanalyse for å kunne danne kategorier basert på datamaterialet.

Kategoriene jeg identifiserte ut fra TripAdvisor-anmeldelsene er ‘kunnskap’, ‘kommunikasjonsferdigheter’, ‘forholdet mellom turist og guide’, ‘negative ytringer’ samt ‘organisering og logistikk’. Disse kategoriene beskriver ulike elementer ved en guidet tur og ulike egenskaper ved en Oslo-guide som en rekke turister har vektlagt i sine anmeldelser. Innholdet i kategoriene har videre blitt sett opp mot kompetansekrav som er spesifisert i kravspesifikasjonen, for å se om de samsvarer.

Jeg ser at noen av kategoriene er tilfredsstillende dekket av kravspesifikasjonen, mens andre er kun delvis, eller ikke inkludert. ‘Kunnskap’ blir trukket frem av turistene og på dette området er kravspesifikasjonen utfyllende og detaljert. Det kan imidlertid argumenteres for at kravspesifikasjonen er mangelfull på de noen av andre områdene. Kravspesifikasjonen ble oppdatert i 2021, og den nye versjonen inneholder færre punkter enn kravspesifikasjonen fra 2017. For eksempel er en rekke krav knyttet til ‘kommunikasjonsferdigheter’ tatt bort, noe som funnene ikke støtter.