dc.contributor.advisor | Anvik, Tor | |
dc.contributor.advisor | Aaraas, Ivar | |
dc.contributor.author | Madsen, Henriette Otterlei | |
dc.contributor.author | Støen, Ingrid Jenvin | |
dc.date.accessioned | 2010-12-06T08:03:03Z | |
dc.date.available | 2010-12-06T08:03:03Z | |
dc.date.issued | 2010-09-15 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn
Gode kommunikasjonsferdigheter er viktig i forholdet mellom pasient og lege. På medisinstudiet i Tromsø starter undervisningen i kommunikasjonsferdigheter allerede på første semester, og det er viet mye tid i løpet av studiet til å tilegne seg ferdigheter i kommunikasjon og undersøkelse. Flere ulike typer obligatoriske undervisningselementer brukes for å tilegne seg disse ferdighetene. Vi ønsket med denne oppgaven å se nærmere på undervisningen i kommunikasjonsferdigheter og undersøkelsesferdigheter ved medisinstudiet i Tromsø på 5.års utplassering i sykehus og allmennpraksis. Vårt hovedfokus var å undersøke hvilke læringsmetoder som gir best læringsutbytte i kommunikasjon og undersøkelsesferdigheter. I tillegg har vi sett på om studentenes selvevaluerte ferdigheter og holdninger til å lære kommunikasjonsferdigheter endres i løpet av praksis.
Metode og materiale
Vi gjennomførte en spørreundersøkelse med et elektronisk spørreskjema før og etter 5. årsutplasseringen blant studentene som var i sitt femte studieår i 2009-2010. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 76 studenter med 55 respondenter før utplasseringen, og 56 respondenter etter utplasseringen. Resultatene ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.
Resultater
Studentene får økte ferdigheter i kommunikasjon og undersøkelsesmetodikk i løpet av 5.årspraksisen. Studentene skåret sine kommunikasjonsferdigheter bedre enn sine undersøkelsesferdigheter. Allmennpraksis vurderes som mer nyttig for å lære kommunikasjonsferdigheter. Læringselementene "å snakke med pasienter" etterfulgt av "å bli evaluert av veileder" angir studentene som mest nyttig for å lære kommunikasjonsferdigheter. For best mulig å lære undersøkelsesferdigheter angir studentene "å bli evaluert av praksislærer" etterfulgt av "å snakke med pasienter". I løpet av praksisperioden får ikke studentene økte positive holdninger til kommunikasjon. | en |
dc.format.extent | 329123 bytes | |
dc.format.mimetype | application/pdf | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/2860 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_2593 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2010 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | 5.-årsoppgave | nor |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Andre helsefag: 829 | en |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829 | en |
dc.title | Hva gir best læringsutbytte under 5.års utplassering i allmennpraksis og på sykehus for medisinstudenter i Tromsø? : endres selvevaluerte ferdigheter og holdninger som følge av denne læringen? | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |