Hans Ellegren, Hvad nytt och nyttigt: Tillkomsten av landets första lärda sällskap: Kungl. Vetenskaps-Societeten i Uppsala & En akademi finner sin väg (Uppsala: Kungl. Vetenskaps-Societeten, 2019 & 2020). 306 + 337 s.
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/28814Dato
2022-12-29Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Forfatter
Aspaas, Per PippinSammendrag
På 1700-tallet var det to kongelige vitenskapelige foreninger i sving i Sverige. Den første ble dannet i Uppsala, hvor den sprang ut av kirken (erkebiskopens sønn) og professorsjiktet ved universitetet. Publiseringsspråket var latin. Den andre foreningen, Kungl. Vetenskapsakademien, var et barn av hovedstadens allianse mellom hoffkultur, opplysning og merkantilisme. Publiseringsspråket var svensk.
Vetenskapssocieteten kom først; høsten 1710 ble de første møtene avholdt. Grunnleggeren Erik Benzelius d.y. var teolog og filolog, bereist og begeistret. Selv om han etter hvert forlot Uppsala for å gjøre karriere innen kirken, brevvekslet han med societeten og engasjerte seg i dens virksomhet helt til sin død. Societeten var tverrfaglig. Den aspirerte tidlig til å få innflytelse på nasjonalt plan, og forsøkte å utnytte utilitaristiske tankestrømmer til å få økonomisk og politisk støtte til sine aktiviteter. Gjennomslagskraften var imidlertid variabel.