Samtale om tvang på barneavdeling er nødvendig

Abstract

Bakgrunn: Det var i løpet av praksis på barneavdelingen vi ble interessert i tema bruk av tvang mot barn. Vi har savnet kommunikasjon rundt bruken av tvang i kollegiet. Det har ført til at vi har hatt vakter hvor vi har gått hjem med dårlig samvittighet. Tvang blir ofte brukt daglig i praksis for gjennomføring av prosedyrer. Alltid for barnets beste. Barnesykepleieren skal beskytte barnet mot unødvendig bruk av tvang. Relevant forskning viser at temaet ikke snakkes nok om kollegialt. Vi ønsket derfor å undersøke hvilke erfaringer barnesykepleieren har med tvang, og hvordan de snakker om det kollegialt.

Problemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleierne i barneavdelingen med bruk av tvang, hvordan involveres foreldrene og hvordan kommuniserer sykepleierne med hverandre om tvangsbruk mot barn?

Metode: Studien er en kvalitativ design inspirert av Malterud og Gadamers hermeneutikk. Studien gjennomførte seks semistrukturerte individuelle intervjuer av spesialsykepleiere med erfaringer fra barneavdeling. I analyseprosessen er Malteruds systematiske tekstkondensering benyttet, med noen tilpasninger.

Resultater og konklusjon: Funnene beskrives i tre hovedtema. 1) Å handle mot barnets vilje. Her presenteres hvorfor det er i noen tilfeller er nødvendig å handle mot barnets vilje for å gjennomføre prosedyrer og undersøkelser. 2) Å samarbeide med barnet. Her snakker sykepleierne om hvordan de kan involvere barnet og foreldrene for å unngå bruk av tvang. 3) Å snakke om bruk av tvang. Her kommer det frem hvor viktig sykepleierne synes det er å snakke om tvang, og dele erfaringer og kunnskap med hverandre for å forebygge bruk av tvang. De snakker om viktigheten av å involvere barnet og familien. Gode forberedelse er viktig for alle involverte parter. I tillegg forteller sykepleierne hvordan de bearbeider tvangshendelser.