Pårørendes erfaringer av samarbeid med helsepersonell på en skjermet enhet for personer med demens

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og hensikt: I de senere årene har det vært et sterkt fokus på pårørendes rolle i ivaretakelsen av eldres utfordringer, og samarbeidet med pårørende er viet stor plass i nasjonale og politiske føringer. For personer med demens, som har utfordringer med kognitive funksjoner er det viktig med godt samarbeid mellom pårørende og helsepersonell. Dette forskningsprosjektets hensikt var å utvikle mer kunnskap om hvordan pårørende erfarer samarbeidet med helsepersonell rundt personer med demens i sykehjem. Denne kunnskapen kan muligens bidra til at helsepersonell kan skape gode rammer for et inkluderende samarbeid, i henhold til nasjonale føringer og lovverk. Problemstilling: Hvordan erfarer pårørende samarbeidet med helsepersonell på en skjermet enhet for personer med demens? Metode: I forskningsprosjektet er det benyttet kvalitativ metode. Det ble gjennomført 5 semistrukturerte, individuelle intervju mellom november 2021 og januar 2022. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultatene er drøftet i lys av tidligere forskning og relevant teori. Resultat: Studiens resultater viser at pårørende har behov for å bli sett, og behov for veiledning og støtte fra helsepersonell. At helsepersonell tar seg tid til samtale og viser interesse for hvordan de har det er viktig for pårørende. Primærkontaktordning trekkes fram som positivt. Deling av livshistorien bidrar til at pårørende opplever at helsepersonellet kjenner personen med demens, men de er usikre på hvordan den benyttes i det daglige. Pårørende uttrykker at de ikke har behov for å være deltakende i beslutninger om eksempelvis medisinering, så lenge de får god informasjon og føler at de blir hørt. Pårørende erfarer at helsepersonell har det travelt og ønsker ikke å bli oppfattet som krevende pårørende. De erfarer også at viktig informasjon glipper grunnet manglende rutiner. Konklusjon: Det fremkommer at den uformelle samtalen er av stor betydning for relasjonen mellom pårørende og helsepersonell og er viktig for samarbeidet. For å ivareta pårørende som en omsorgsressurs må helsepersonell avklare roller og forventninger, og hva som er viktig for den enkelte pårørende. Forskningsprosjektet viser også at organisatoriske rammer utfordrer samarbeidet, ved at pårørende opplever at helsepersonell er travle, rullerer mellom avdelinger og jobber turnus. Det er viktig å se nærmere på systemer som kan bygge opp under et godt samarbeid mellom pårørende og helsepersonell, og et omsorgsmiljø som ivaretar alle i organisasjonen. Nøkkelord: Pårørende, erfaring, samarbeid, helsepersonell, personer med demens, skjermet enhet i sykehjem

Abstract Background and purpose: In recent years, there has been a strong focus on the role of relatives in meeting the challenges of the elderly, and collaboration with relatives has been given large place in national and political guidelines. For people with dementia, who struggle with cognitive functions, collaboration between relatives and health professionals is important. The purpose of this research project was to develop more knowledge about how relatives experience the collaboration with health professionals around people with dementia in nursing homes. This knowledge can possibly contribute to health professionals being able to create a good framework for an inclusive collaboration, in accordance with national guidelines and legislation. Thesis: How do relatives experience the collaboration with health professionals on a sheltered unit for people with dementia? Method: In the research project, a qualitative method has been used. Five semi-structured, individual interviews were conducted between November 2021 and January 2022. The interviews were transcribed and analyzed using Malterud's systematic text condensation. Results have been discussed in the light of previous research and relevant theory. Results: The results of the study show that relatives need to be seen, and need guidance and support from health professionals. It`s important for relatives that health professionals take time to talk, and show interest in them. The primary contact arrangement is highlighted as positive. Sharing the lifestory contributes to relatives experiencing that the health professionals know the person with dementia, but they are unsure of how it`s used in daily life. Relatives express that they don`t need to be involved in decisions about, for example, medication, as long as they receive information and feel that they are heard. Relatives experience that health professionals are busy and do not want to be perceived as demanding relatives. They also experience that information is missed due to lacking routines. Conclusion: The informal conversation is very important for the relationship and collaboration between relatives and health professionals. Health professionals should clarify roles and expectations, and what`s important for the individual relative. The research project shows that organizational frameworks challenge collaboration, in that relatives experience that health professionals are busy, rolling between departments and working shifts. It`s important to look at systems that can build up under good collaboration between relatives and health professionals, and a care environment that takes care of everyone in the organization. Key-words: Relatives, experience, collaboration, health professionals, people with dementia, sheltered unit in nursing home.