Amming og ernæring etter innføringen av den tredelte foreldrepermisjonen. En kvalitativ studie om hvordan familien tilpasser seg den tredelte foreldrepermisjonen, og hvordan helsesykepleier kan bidra til at familien mestrer eventuelle utfordringer
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/29147Dato
2021-05-05Type
MastergradsoppgaveMaster thesis
Forfatter
Johansen, MarteSammendrag
Bakgrunn: i 2018 og 2019 ble foreldrepermisjonen i Norge delt i tre like store deler; en del til mor, en del til far og en del familien kunne disponere selv. Endringen gjorde at mors betalte foreldrepermisjon ble kortere, noe som kan utfordre muligheten til å følge Helsedirektoratets ammeanbefalinger. Ammeanbefalingene fra Helsedirektoratet er basert på oppsummering av tidligere forskning, og viser til en veldokumentert helsefremmende og forebyggende effekt hos både mor og barn. Helsesykepleiers mandat er forebyggende og helsefremmende arbeid på individ-, samfunn- og systemnivå rettet mot barn og unge og deres familier. Tilnærmet alle småbarnsfamilier er i kontakt med helsesykepleier i barneårene, og helsesykepleier er dermed den fagpersonen familier flest møter oftest.
Problemstilling: Hvordan tilpasser familien seg den tredelte foreldrepermisjonen med tanke på amming og ernæring i barnets første leveår, og hvordan kan helsesykepleier i sitt arbeid på helsestasjon hjelpe familien til å mestre eventuelle utfordringer?
Teori: Teorigrunnlaget for oppgaven er perspektiver rundt helsefremmende og forebyggende arbeid, samt helsesykepleiers rammer for tjenesten. Relevant tidligere forskning er også beskrevet.
Metode: Studien er kvalitativ. Det er gjennomført fem intervju med mødre som representanter for familien. Intervjuene er analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekstkondensering.
Resultat: Materialet viser at informantene hadde et forhold til Helsedirektoratets ammeanbefalinger, og ønsket å amme barnet sitt. Dette ble imidlertid utfordrende da den tredelte foreldrepermisjonen reduserer mors betalte del. Flertallet tok derfor permisjon uten lønn, og problematiserte rammene rundt ordningen og konsekvensene disse kan ha for familien. Studien antyder at ammefri som rettighet ikke er godt nok implementert, da både ammende kvinner og arbeidsgivere ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om ordningen. Ammefri lot seg derfor vanskelig gjennomføre i praksis for informantene. Diskusjonen belyser at helsesykepleier innenfor rammene på helsestasjonen kan bidra til at foreldrene mestrer utfordringene de møter gjennom opplysning, støtte og individuell veiledning. Helsesykepleiers rolle som samfunnsaktør blir også gjort rede for.
Konklusjon: Resultatene og diskusjonen antyder at helsesykepleier står i posisjon til å bidra til at foreldre mestrer utfordringer, og bør ha kunnskaper om regelverket vedrørende permisjon og ammefri. Det er behov for videre forskning og diskusjon tilknyttet temaet, da resultatene kan indikere at enkelte utfordringer trolig bør løses på et høyere nivå.
Nøkkelord: Helsefremmende og forebyggende arbeid, tredelt foreldrepermisjon, ammefri, helsesykepleier.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2021 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: