Show simple item record

dc.contributor.advisorKlingenberg, Claus
dc.contributor.authorArntzen, Marie
dc.date.accessioned2023-06-01T16:27:00Z
dc.date.available2023-06-01T16:27:00Z
dc.date.issued2021-05-31en
dc.description.abstractBakgrunn: Man kan i dag behandle og redde premature barn som fødes helt ned i 23. svangerskapsuke. Barna eksponeres for mange invasive og smertefulle prosedyrer den første levetiden. Det benyttes sjeldent optimal smertelindring under slike prosedyrer. Å eksponere premature spedbarn for smerter og ubehag kan ha uønskede utviklingsmessige konsekvenser. Materiale og metode: Studien er retrospektiv og populasjonsbasert. Datamaterialet ble hentet ut fra journalene til alle premature barn født før uke 32 som var innlagt ved nyfødt intensivavdeling ved UNN Tromsø i perioden 01.01.16-31.12.19. Vi kartla deltakernes eksponering for smertefulle prosedyrer, samt beregnet deltakernes iatrogene blodtap under innleggelsen. Resultater: Totalt 116 barn født før uke 32 var inkludert i studien, hvorav 47 (40,5 %) barn var definert som ekstremt premature (født før uke 28), og 69 (59,5 %) barn var definert som veldig premature (født i uke 28-31). Av deltakerne hadde 50 (43,1%) en fødselsvekt < 1000 g, mens 66 (56,9%) deltakere veide  1000 g ved fødsel. Under innleggelsen fikk åtte (6,9%) barn innlagt toraksdren, og 60 (51,7%) ble intubert eller forsøkt intubert. Førti-to (36,3%) av barna fikk innlagt CVK og 104 (89,7%) fikk innlagt PVK. Eksponering for stikksmerter og blodtap var signifikant høyere i gruppen med fødselsvekt < 1000 g og blant deltakere med behov for mekanisk ventilasjonsstøtte. Barna som ble født før gestasjonsuke 26 mistet mest blod under innleggelsen. Blodtapet var for alle deltakerne størst første leveuke og avtok gradvis. Deltakernes kumulative blodtap i løpet av innleggelsen var 7,5 ml (IQR 3,7-17,4). Konklusjon: Vi fant noe lavere forekomst av smertefulle prosedyrer samt lavere iatrogent blodtap enn man har funnet i andre studier. De mest premature barna med lavest fødselsvekt ble eksponert for flest smertefulle prosedyrer og hadde størst blodtap. Ytterligere forskning på feltet kan bidra til å optimalisere smertelindring under prosedyrer, samt forbedre rutiner for blodprøvetaking.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29310
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Pediatri: 760en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Pediatrics: 760en_US
dc.titleSmerter hos nyfødteen_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)