Hvordan opplever leger involvert i traumebehandling på lokalsykehus samarbeidet med traumesenter?

Abstract

Formål: Formålet med denne oppgaven var å kartlegge hvordan lokalsykehus med traumefunksjon opplever å bli ivaretatt av sitt traumesenter, når det kommer til overføring av traumepasienter, samt oppfølging gjennom kurs, møter og undervisning innenfor traumatologi. Materiale og metode: Datainnsamlingen har bestått av en spørreundersøkelse i to deler, hvor del to har tatt utgangspunkt svarene fra del én, og hvor del to har utgjort hovedtyngden av denne oppgaven. I tillegg ble det gjennomført semistrukturerte telefonintervju med erfarne traumeledere ved lokalsykehus i Norge som et supplement. Resultater: Del to av spørreundersøkelsen resulterte i 105 svar. Her var 67,6% var fornøyd eller delvis fornøyd med sitt traumesenter på generelt grunnlag. Mange av respondentene oppga at det siste året har vært preget av lite mortality/morbidity-møter, kurs og traumeundervisning. Mange vet heller ikke om slik undervisning tilbys av traumesenter. Det har også blitt avdekket at flere av respondentene oppgir at kommunikasjonen mellom lokalsykehus og traumesenter går gjennom andre leger enn lokal traumeleder, noe som ikke er i henhold til norsk traumeplanen. Konklusjon: Majoriteten av respondentene er fornøyd med sitt traumesenter. Noen peker på at traumeleder ved traumesenter er uerfaren, der det er tidsbruken som oppleves som problematisk. Det er sannsynlig at pandemien med COVID-19 har satt en stopper for en del av møtene, kursene og undervisningen innenfor traumatologien som traumesenter normalt skal tilby lokalsykehusene. Det er problematisk at noe av kommunikasjonen mellom lokalsykehus og traumesenter ikke er i henhold til den norske traumeplanen. Det er sannsynlig at svarprosenten for denne undersøkelsen har vært lav, noe som gjør det vanskelig å generalisere funnene på den øvrige populasjonen som ikke har deltatt. Det trengs flere undersøkelser for å kvantifisere enkelte av funnene som fremkommer i denne oppgaven.