dc.contributor.advisor | Torben, Wisborg | |
dc.contributor.author | Kröger, Mira-Maria | |
dc.date.accessioned | 2023-06-02T14:14:46Z | |
dc.date.available | 2023-06-02T14:14:46Z | |
dc.date.issued | 2021-05-31 | |
dc.description.abstract | <p>Bakgrunn: Utenlandske studier har vist at behandling av traumepasienter varierer mellom kjønn. Dette er ikke undersøkt i Norge. Vi ønsket å undersøke om menn og kvinner i Norge mottar samme prehospital behandling.
<p>Metode: Data er innhentet fra Nasjonalt traumeregister fra tidsperioden 01.01.2015-31.12.2018. Vi inkluderte alle pasienter ≥ 18 år, som var i live når prehospital helsepersonell ankom skadestedet. Både pasienter med utløst traumealarm ved ankomst til sykehus og pasienter som oppfylte kriteriene for registrering (New Injury Severity Score (NISS) over 12) ble inkludert. Variablene som ble brukt var kjønn, alder, Glasgow Coma Scale (GCS) på skadested og Injury Severity Score (ISS). Utfallsvariablene var prehospital transporttype, prehospital behandling, første behandlende sykehus, aktivering av traumeteam og 30 dagers mortalitet.
<p>Resultat: 25104 pasienter inngikk, 8144 kvinner og 16960 menn. Vi fant signifikant forskjell mellom menn og kvinner med en OR på 1.58 (95% Cl 1.451-1.721, p = <0.0005) for mannlige pasienter for transport med helikopter, OR på 1.49 (95% Cl 1.388-1.609, p = <0.0005) for å få avansert prehospital behandling og OR for å få traumemottak på 1.64 (95% Cl 1.482-1.820, p <0.0005). Tilsvarende funn ble gjort blant hardt skadde (ISS>15), og for pasienter med nedsatt bevissthet (GCS<15) på skadestedet. Overraskende hadde kvinner i gruppen med ISS>15 større sannsynlighet (OR=1.41, 95% Cl 1.179-1.689, p <0.0005) for å overleve 30 dager etter skade sammenliknet med menn.
<p>Konklusjon: Skadde kvinner hadde lavere sannsynlighet for å få den høyeste prehospitale transport-prioriteringen, høyeste traumefaglige behandlingsnivå prehospitalt, bli transportert til traumesenter og få traumeteam sammenliknet med menn. Resultatene fra dette studiet indikerer derfor at det finnes en kjønnsforskjell i behandling av skadde i Norge. Det synes likevel ikke å påvirke mortaliteten for de som når levende frem til sykehus. Årsaksforholdene til denne ulike behandlingen er ukjent og bør undersøkes nærmere. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/29332 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Traumatologi: 783 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Traumatology: 783 | en_US |
dc.title | Kjønnsforskjeller i traumebehandling? En retrospektiv gjennomgang av data fra Nasjonalt traumeregister i Norge | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |