Hvordan forholder Høyesterett seg til urfolkserklæringen, ILO-169 og SP artikkel 27?

Abstract

Anerkjent som et urfolk og en minoritet av både norske styresmakter og internasjonale tolkningsorganer, er samene rettighetssubjekter etter flere folkerettslige instrumenter. Ofte vist til er deres rettigheter etter urfolkserklæringen, ILO-169 og SP artikkel 27.

Jeg undersøker hvordan Norges øverste domstol, Høyesterett, forholder seg til dem når den avgjør samerettslige saker. Ved bruk av rettsdogmatisk metode identifiserer jeg positive og negative utviklingstrekk i Høyesteretts rettskildemessige tilnærming i møte med disse folkerettslige instrumentene.

Recognized as an indigenous people and a minority by both Norwegian authorities and international treaty bodies, the Sámi people are rights holders under several international legal instruments. Frequently referred to are their rights under UNDRIP, ILO-169 and ICCPR Article 27. Here, I examine how the Supreme Court of Norway treats them when dealing with cases involving Sámi rights. My research aim is to identify positive and negative trends in the Court's legal approach when it encounters these international legal instruments.