Regulering av lakselus i oppdrettsnæringa. Med et særlig henblikk på dyrevelferd

Abstract

Lakselus har lenge skapt store problemer for oppdrettsnæringen og for viltlevende anadrom laksefisk. Lakselus er en marin hoppekreps som livnærer seg på huden, slimet og blodet hos fisk i laksefamilien. Dersom mengden parasitter er for stor, vil det kunne skape problemer for viltlevende laksefisk, da særlig for sjøørret og sjørøye som er mer knyttet til kyst og fjorder enn villaksen. Lakselusen er avhengig av en vert for å formere seg og være livsdyktig, og det er særlig hunnlusen som er problemet. En hunnlus kan produsere så mye som opp til 10 000 avkom på et år. For ørreten som lever i de norske fjorder er det et stort problem dersom den får mye lus på seg. En ørret gyter som oftest i ferskvann, men fra 2 års-alderen og utover vandrer den nedstrøms og ut i saltvann. Dersom en sjøørret får store problemer med lus, vandrer den opp i ferskvann for avlusning. Lakselus vil med andre ord være negativt for sjøørretens vekstvilkår, ettersom den spiser seg stor i sjøen. En konsekvens av underernæringen og matmangel vil naturlig føre med seg negative effekter for kjønnsmodningen og dens evne til reproduksjon. I verste fall, kan et vedvarende luseproblem i de norske fjorder resultere i at sjøørreten vi kjenner per i dag ikke eksisterer i samme omfang i fremtiden.