Bosituasjon hos personer med psykisk utviklingshemming: Sammenheng med fysisk helse og helseoppfølging
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/29638Dato
2023-06-01Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Haugum, Mats TangstadSammendrag
Bakgrunn:
I 1991 startet HVPU-reformen som førte til nye botilbud for personer med psykisk utviklingshemming der målet var inkludering i samfunnet og en mest mulig selvstendig bosituasjon. I ettertid har det kommet flere rapporter som tyder på at utviklingen av bosituasjon har gått i retning av at flertallet bor samlokalisert, og mange i store bofellesskap.
Material og metode:
Masteroppgaven er basert på "North Health in Intellectual Disability" studien som er en tverrsnittstudie gjennomført i 5 norske kommuner. Deltakerne spørres om bosituasjon, og indikatorer for helse og helseoppfølging hentet fra POMONA-15. Data fra de totalt 216 deltakerne analyseres i SPSS med deskriptiv statistikk, kji-kvadratsetning og logistisk regresjon.
Resultat:
Resultatene viser at 146 (68%) av deltakerne bor i samlokaliserte bosetting, 25 (12%) bor i selvstendig bolig og 43 (20%) bor med familie eller i tilknytning til familie. Blant de som bor i bofellesskap og bokollektiv, bor 45% med flere enn 8 beboere. Det ses statistisk signifikant høyere alder og dårligere kommunikasjonsferdigheter blant de som bor i samlokalisert bosetting i forhold til de som bor selvstendig og med familie. Til tross for høyere alder, dårligere motorisk funksjon og mer alvorlig grad av funksjonshemming i gruppen som bor i samlokalisert bosetting, ses ikke hyppigere oppfølging av fra lege, fysioterapeut eller habiliteringstjeneste. Med hensyn til spesifikke helsetilstander ses ingen statistisk signifikante forskjeller mellom ulike typer bosituasjon.
Konklusjon:
Utviklingen med økende bruk av samlokalisert bosetting, og særlig større bofellesskap, ses også i denne masteroppgaven. De som bor i samlokalisert bosetting fremstår som en mer ressurskrevende gruppe med tanke på alder, grad av utviklingshemming, motorisk funksjon og kommunikasjon, men det ses ikke økt oppfølging av lege, habiliteringstjeneste eller fysioterapeut.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2023 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: