Avviksrapportering i sykehus – et godt verktøy for læring? En kvalitativ studie om klinikernes erfaringer om det interne avvikssystemet på et norsk sykehus

Abstract

Bakgrunn: Norske helseforetak er pålagt å drive kvalitetsforbedring for å bedre pasientsikkerhet ved norske sykehus. Det interne rapporteringssystemet er det viktigste formelle verktøyet for dette på lokalt nivå. Formål: studiens hensikt er å undersøke hvorvidt det interne avviksrapporteringssystemet bidrar til kvalitetsforbedring, og hvilke utfordringer helsepersonellet identifiserer ved bruk av systemet som læringsverktøy. Materiale og metode: Studien er basert på 8 semistrukturerte intervjuer med helsepersonell fra to avdelinger på et mellomstort norsk sykehus, analysert med tematisk analyse. Resultater: Avviksrapporteringssystemets bidrag til læring er omdiskutert og vanskelig målbart, da bidrag fra andre formelle og uformelle systemer for læring overlapper, samt at hendelser som forhindres ikke er målbare. Studien identifiserer at leder spiller en sentral rolle for avdelingenes meldekultur, og at en tydelig definisjon på avvik mangler. At avviksmeldinger kan føre til sanksjoner, og at meldekultur varierer mellom avdelinger fører til underrapportering. Informasjonshenting, analyse og problemløsning skjer ofte på siden av avvikssystemet. Avvikshåndtering er en ressurskrevende prosess, som i samspill med ressursknapphet og avvikenes kompleksitet, er hindre for kvalitetsforbedring. Tidligere kjente barrierer spiller også inn på avviksrapporteringen. Konklusjon: Basert på intervjuer av ansatte og ledere leger har vi beskrevet perspektivene på avvikssystemets bidrag til lokal pasientforbedring, og hvilke utfordringer de identifiserer med avvikssystemet som verktøy for dette. Dette er viktig for å skape et kunnskapsgrunnlag om de verktøyene vi bruker til lokal kvalitetsforbedring, og for å kunne gjøre justeringer i hvordan vi jobber med pasientforbedring i fremtiden. Videre forskning er nødvendig for å verifisere funnene.