dc.contributor.advisor | Flægstad, Trond | |
dc.contributor.author | Næss, Mathilde | |
dc.date.accessioned | 2023-08-31T10:18:36Z | |
dc.date.available | 2023-08-31T10:18:36Z | |
dc.date.issued | 2020-08-31 | en |
dc.description.abstract | Innledning: Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er den vanligste kreftsykdommen hos barn. Det nordiske samarbeidet NOPHO utarbeider behandlingsstrategier mot kreftsykdommer hos barn og gjennom de siste tiårene har forbedret antileukemisk behandling gitt økt overlevelse av ALL. Barn behandlet for ALL følges med jevnlige rutinekontroller. Det er lite forskning som har vurdert rutinekontrollenes betydning ved tilbakefall av ALL.
Formål: undersøke hvordan tilbakefall av ALL fanges opp i Norge, enten ved rutinekontroll eller ved ikke-planlagt kontroll/blodprøver og vurdere utfall knyttet til deteksjonsmetode, samt vurdere symptomer og avvik i blodprøver ved tilbakefall av ALL.
Materiale og metode: Studien inkluderer norske barn (n=63) behandlet etter NOPHOs ALL-protokoller, diagnostisert med residiv av ALL etter seponert vedlikeholdsbehandling for ALL. NOPHOs ALL-database har blitt benyttet for å identifisere populasjonen og for å tilgang på registerdata. Medisinske journaler og blodprøvesvar har vært gjennomgått og vurdert.
Resultater: Det var 35 (56%) pasienter som fikk residiv oppdaget på rutinekontroll, imens 28 (44%) pasienter fikk oppdaget residiv ved ikke-planlagt legekontakt eller blodprøver, i sistnevnte gruppe hadde alle symptomer på leukemi. Totalt hadde 55 (87%) av barna symptomer på residiv som førte til videre utredning. Det var 49 (78%) barn med avvikende blodprøver i perioden før eller ved diagnosetidspunkt for residiv. Total 5-årsoverlevelse var 40% (KI 95%: 31-49) for pasienter hvis residiv av ALL ble oppdaget ved rutinekontroll og 62% (KI 95%: 52-72) for pasienter hvis residiv ble oppdaget ved en ikke-planlagt legekontakt (p=0,12).
Konklusjon: Resultatene fra denne kohortstudien viser at over 40% av residiv ikke fanges opp ved rutinekontroll og at majoriteten av populasjonen hadde symptomer på leukemi ved residiv av ALL. Dette kan stille spørsmål ved rutinekontrollenes verdi for tidlig diagnostisering av tilbakefall av ALL, og bør tas med i betraktning ved utvikling av oppfølgingsprogrammer for barn behandlet for ALL. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/30588 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Pediatri: 760 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Pediatrics: 760 | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Onkologi: 762 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Oncology: 762 | en_US |
dc.title | Påvisning av tilbakefall og overlevelse ved akutt lymfatisk leukemi hos barn i Norge i perioden 1992-2016, en kohortstudie | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |