Complementary and alternative medicine use for supportive care in childhood cancer - Prevalence of use, effectiveness, safety and clinical practice

Abstract

<p>Childhood cancer treatment protocols have been successful due to the prompt and accurate diagnosis, availability of care, and access to high-quality medical resources. As the survival rates increase in high-income countries (HIC), the emphasis has shifted from survival to survival, emphasizing quality of life. The health complaints and adverse effects of cancer treatment are burdensome for children, yet many of the most burdensome ones lack adequate conventional medical treatment. To help cope with and alleviate these health challenges, parents seek ways to improve their children's quality of life and use supportive care modalities, including complementary and alternative medicine (CAM). <p>The global aim of this doctoral thesis was to delineate the use, effectiveness, safety, and practice of supportive care in childhood cancer. The project was conducted in different stages to achieve the aims, and mixed methods were used. A cross-sectional survey was implemented to assess the prevalence and associations of supportive care use in Norway among children with cancer. Two systematic literature reviews were conducted to evaluate the effect, safety, and types of modalities used to help patients cope with the adverse effects and health complaints of cancer treatment. Semi-structured interviews were used to assess the clinical experiences and perceptions healthcare providers working with pediatric oncology patients have regarding supportive care. Finally, interviews were also used to evaluate how providers perceive and evaluate risk when patients use conventional and supportive care. <p>Over half of the parents who participated in the survey used supportive care, and 47% used CAM to help their children cope with the adverse effects of cancer treatment. Less than 10% reported adverse effects from supportive care modalities. Results from the meta-analysis demonstrated that CAM (including acupuncture and hypnosis) has a significant effect (p<.00001) on the intensity and/or episodes of chemotherapy-induced nausea and vomiting (CINV). Furthermore, over 60% of the included studies lacked reporting the absence or presence of adverse effects. This result makes it difficult to evaluate the safety associated with these modalities. <p>The semi-structured interviews showed that healthcare providers' main aim is to identify the parent's treatment goals and help the children with their most immediate complaints. Among providers, safety was the most important criterion considered when recommending a supportive care modality. This criterion was based on a risk versus benefit evaluation. <p>Providers emphasized the importance of open and respectful communication with parents about supportive care modalities, as these modalities empower parents through the care of their children. <p>Parents in Norway widely use supportive care modalities; therefore, they need information on the effectiveness and safety of these modalities. Healthcare providers such as doctors, nurses, and rehabilitation personnel should have access to reliable information on these modalities to communicate with patients properly. As survival rates increase and late and long-term effects become more prevalent, it is essential to investigate safe and non-invasive treatments to alleviate this burden in children with cancer and survivors. Further methodologically rigorous research should be conducted to investigate the effectiveness and safety of supportive care modalities. In conclusion, if appropriately used by professional healthcare providers, supportive care modalities may decrease health complications from cancer treatment and contribute to a better quality of life for children with cancer and their families.

<p>Behandlingsprotokoller for barn med kreft har vært vellykket på grunn av hurtige og tydelige diagnoser, tilgjengelig behandling og tilgang til medisinsk personell med høy faglig kompetanse. Tidligere ble det fokusert bare på overlevelse. Nå blir det lagt mer vekt på livskvalitet fordi overlevelsesraten har økt i høyinntekstland. Helseutfordringer og bivirkninger som følge av kreftbehandling er svært belastende for barn. Likevel får disse barna ikke tilstrekkelig medisinsk behandling for mange av disse plagene. Foreldre søker derfor alternativer som kan hjelpe barna med å håndtere og lindre disse helseutfordringene. Slike alternativer er bruk av støttende behandlingsformer som inkluderer alternativ behandling. <p>Målet med denne doktorgradsavhandlingen var å kartlegge hvordan barn med kreft bruker støttende behandlingsformer, hvor effektiv og trygg disse behandlingene er og hvordan behandlingsformene blir praktisert. <p>Forskningsprosjektet ble utført i flere trinn og det ble benyttet en mixed methods tilnærming. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse for å evaluere forekomsten og assosiasjonene knyttet til støttende behandlingsformer av barn med kreft i Norge. Vi gjennomførte to systematiske litteraturgjennomganger for å evaluere effekt, trygghet og hvilke behandlingsformer som ble brukt for å hjelpe pasienter med å håndtere bivirkninger og helseplager knyttet til kreftbehandling. Vi benyttet semistrukturerte intervjuer for å evaluere hvilke kliniske erfaringer og holdninger pediatrisk helsepersonell har med å gi støttende behandling til barn med kreft. Til slutt brukte vi data fra disse intervjuene til å kartlegge hvordan helsepersonell oppfatter og vurderer risiko når pasienter bruker konvensjonell og støttende behandlingsformer som del av sin kreftomsorg. <p>Mer enn halvparten av foreldrene som deltok i spørreundersøkelsen brukte støttende behandlingsformer, og 47% brukte alternativ behandling for å hjelpe barna sine med å håndtere bivirkninger av kreftbehandling. Færre enn 10% rapporterte om bivirkninger ved bruk av disse behandlingsformene. Resultatene fra meta-analysen viste at alternativ behandling (inkludert akupunktur og hypnose) har en signifikant effekt (p<.00001) på intensitet og/eller tilfeller av kvalme og oppkast etter cellegiftbehahandling. Mer enn 60% av de inkluderte studiene i oppsummeringene manglet informasjon om bivirkninger. Dette gjør det vanskelig å evaluere sikkerheten knyttet til disse behandlingsformene. <p>De semistrukturerte intervjuene viste at hovedmålet til behandlerne var å kartlegge foreldrenes mål for behandlingen og hjelpe barna med de verste plagene. Når behandlerne anbefalte pasientene å bruke støttende behandlingsformer, var det viktigste kriteriet at behandlingen skulle være trygt. Dette kriteriet var basert på en risiko -nytte evaluering. I tillegg understreket behandlerne hvor viktig det var å snakke åpent og respektfullt med foreldrene om disse behandlingsformene. En slik samtale er viktig fordi ved bruk av disse behandlingsformene blir foreldrene involvert i kreftomsorgen av sine barn. Dette styrker foreldrene. <p>Foreldre til barn som har kreft, benytter ofte støttende behandlingsformer. Helsepersonell som leger, sykepleiere og rehabiliteringspersonell bør derfor ha tilgang til pålitelig informasjon om disse behandlingsformene for å kunne kommunisere med pasientene på en god og informativ måte. Overlevelsesraten øker, og seneffekter blir mer utbredt blant kreftoverlevere. Derfor er det viktig å undersøke hvilke behandlinger some er trygge og mindre belastende for barnekreft-overlevere. Det er nødvendig å gjennomføre mer (grundig) forskning for å kartlegge hvor effektive og trygge disse behandlingsformene er. <p>Konklusjon: Støttende behandlingsformer kan redusere helseplager etter kreftbehandling hos barn hvis de brukes på en riktig måte, utført av kompetente behandlere. Dette kan bidra til bedre livskvalitet for barn med kreft og familiene deres.