Barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1 - særlig om forholdet til oppreisningsansvar etter § 3-5

Abstract

Artikkelen omhandler barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven (skl.) § 1-1 generelt, og forholdet til oppreisningsansvaret spesielt – i lys av nyere rettspraksis. Forfatteren analyserer betydningen av barnets beste for tolkningen av regelen, og for den konkrete helhetsvurderingen. Forfatteren analyserer også rekkevidden av retningslinjene som er gitt i nyere praksis, og kommer med anbefalinger, særlig med hensyn til alder og utvist adferd. Det påvises at § 1-1 får karakter av en tradisjonell lempingsregel i rettsanvendelsen når bestemmelsen anvendes i kombinasjon med § 3-5 og praksis som angir en normalerstatning. Forfatteren reiser spørsmålet om det har en uhensiktsmessig slagside.